Jeg sliter mye, men mistet tilbudet mitt hos BUP, kan jeg få hjelp?

Hei,

Så bra du skriver til oss. Det er leit å høre at du strever og har det vanskelig, og samtidig har opplevd at det ikke blir tatt på alvor.

Jeg synes det høres ut som en veldig god ide at du skal snakke med fastlegen din om hvordan du har det nå, og at det er litt viktig at du får sagt det du skriver til oss til fastlegen din.

Så skriver du også at du er usikker på om du får sagt i fra til legen din. Hva tror du kunne hjulpet deg? Kan du for eksempel ta med det du har skrevet til oss og vise fastlegen din? Eller kan du skrive en ny tekst og ta med, om du ikke har lyst til å vise akkurat dette?

Det er mange som synes det er vanskelig å fortelle om at de har det vanskelig når de har det. Det er også ganske vanlig å oppleve vi glemmer hva vi skal si på timer hos fastlegen. Noen ganger har i tillegg fastlegen det travelt og det kjennes stressende ut å skulle brette ut om psykisk helse eller andre svært personlige ting.

Da kan det være veldig fint å forberede det du skal si på forhånd, og ta med deg noe skriftlig. Det kan være en sammenhengende tekst eller en liste, og du kan lese den selv eller gi den til fastlegen. Det viktigste er at du får med nettopp den informasjonen du skriver til oss.

Om du har med det så vil fastlegen kunne stille deg videre spørsmål og så kan dere sammen finne ut av videre behandling for deg. Det kan være aktuelt med medisiner og samtaleterapi, kanskje trenger du ny henvisning til BUP, DPS eller et annet tilbud, eller kanskje det er mulig å få kontakt med de du gikk i behandling hos tidligere.

Du skriver om alvorlige tanker og følelser, og jeg tenker absolutt dette er noe du burde få hjelp med. Medisiner kan kanskje hjelpe deg noe, men det er også sånn at medisiner gjerne fungerer best sammen med samtaleterapi. Hva slags tilbud som er best for deg og tilgjengelig er noe fastlegen skal kunne hjelpe deg med.

Det er også mulig å undersøke hva slags tilbud som finnes i bydelen eller kommunen der du bor. Eventuelt om du har Helsesykepleier på skolen er det mulig å snakke med hen, eller å snakke med noen på Helsestasjon for ungdom.

Du kan også snakke med hjelpetelefoner, kanskje det også kan hjelpe deg til å øve på å snakke med andre om hvordan du har det. Det kan også brukes som en støtte i hverdagen når ting blir veldig vanskelig og kan kjennes håpløst ut. Det er viktig å søke påminnelser om at selv om du kan få en tanke om at livet er håpløst, så er det ikke håpløst.

Jeg legger ved noen artikler til deg og håper du får snakket med fastlegen din samt får hjelp, støtte og trøst til å få det annerledes fremover.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no