Føler jeg ikke takler nærhet til andre når forholdet blir seriøst.

Hei

Det du skriver om, kan være veldig frustrerende, men det er også en følelse mange kan kjenne seg igjen i, selv om det kan være vanskelig å sette ord på det. Det klarer du å beskrive godt.

Det å bli redd eller miste interessen når noen blir for nære er ikke så uvanlig. Flere har det sånn at det er noe som gjør at man vegrer seg litt da, eller begynner å finne feil.

Du skriver ikke noe om hvordan du føler det når den du liker ikke har uttrykt særlig interesse for deg? Føler du det annerledes da? Når du derimot merker at interessen er gjensidig, endres kanskje følelsene dine, og du mister interessen? Dette kan ha flere forklaringer, og det betyr ikke at det er noe galt med deg.

Det kan være flere grunner til hvorfor du føler det slik du gjør når forholdet blir seriøst. Her er noen tanker.

1. Når en relasjon blir mer seriøst, ekte og rutinemessig, kan det oppstå en frykt for å miste friheten. Du kan ha en underbevisst frykt for at et seriøst forhold betyr for mye ansvar og forventninger, og da trekker du deg tilbake. Dette kan være en måte å beskytte seg selv for å unngå å bli skuffet eller såret.

2. Mange av oss blir tiltrukket av ideen om et forhold mer enn selve virkeligheten. Det er lett å fantasere om noen på avstand – hvordan du forestiller deg at det vil være, hvordan ting kunne blitt. Kanskje er du ikke hodestups forelsket, altså genuint forelska. Når personen faktisk liker deg tilbake, blir den fantasi-baserte tiltrekningen vist opp med virkeligheten, og det kan gjøre at du mister interessen.

3. Hvis du har hatt mange sjanser til å være i et seriøst forhold, men aldri har vært i ett, kan det også være at du ikke helt vet hvordan du skal være eller hva du skal gjøre når noen faktisk begynner å vise interesse. Dette kan skape en usikkerhet i deg, og når du begynner å bli "for nær" noen, blir det ubehagelig, kanskje fordi du ikke er trygg på den andre enda.

4. Alle har en egen måte å knytte seg til andre på, og noen mennesker har en mer "unngående" tilknytningsstil. Dette betyr at de kan ha en tendens til å trekke seg unna når de føler at et forhold blir for tett eller alvorlig, selv om de kanskje først føler tiltrekning når de ikke er i et forhold. Hvis man da ikke jobber med seg selv i relasjonen, og gir opp ved å skygge banen hver gang, kan det blir et mønster.

Hvordan kan du jobbe med deg selv?

Det kan være nyttig å bruke litt tid på å tenke over hva som skjer i øyeblikket du mister interessen. Er det noe spesielt som gjør at du trekker deg tilbake? Å bli klar over følelsene dine kan det hjelpe deg å forstå de bedre.

Det er helt greit å ikke være klar for et seriøst forhold ennå. Du er fortsatt bare atten år. Det er viktig å ikke tvinge seg selv til å føle noe. Tillat deg selv å utforske hva du egentlig vil, uten å presse deg selv inn i et seriøst forhold.

Det kan være nyttig å snakke med en venn eller en person du har tillit til om følelsene dine. Å få andres tanker på det du opplever kan gi deg en større forståelse av det du kjenner på.

Husk at det er normalt å være usikker på kjærlighet og tiltrekning i din alder. Gi deg selv tid og forsøk å tenke at det du opplever og erfarer er en måte å lære mer om deg selv på. På sikt tror jeg at du vil bli tryggere i den type relasjoner.

Håper noe av dette kan være til hjelp for at du kan tenke over situasjonen på en ny måte. Du kan godt snakke med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom hvis du vil prate med noen om dette. Det siste jeg vil si til deg at det at du føler det sånn betyr ikke at du er «kald» og følelsesløs. Fortsett og kos deg i ungdomstiden. Jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no