Ingen vet at jeg selvskader. Hvordan unngå svømming på skolen?

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss i ung.no. Det å hate kroppen sin så sterkt at du vil skade den, er ikke en god følelse. Heldigvis kan du få god hjelp til å håndtere vonde tanker og følelser om kroppen din på en annen måte. Du må våge å snakke med en trygg voksen om det, f.eks. læreren din, et familiemedlem eller helsesykepleier på skolen din.
Det er ikke lurt å droppe svømmingen og risikere å få anmerkning og ugyldig fravær. Hva om du innen fredagens svømming, viser den du ønsker å snakke med det du har skrevet her til oss i ung.no. Slik kan dere sammen finne en god løsning.

Det viktigste er ikke hvem du snakker med, men at du snakker med noen om det du sliter med. Det er først når du snakker med noen at du får hjelp slik at du kan få det bedre med deg selv på sikt.

De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Kanskje har du merket at du "får fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med for en liten periode.

Noen ganger er de vonde tankene og følelsene faktisk så vonde å kjenne på/bære at selvskadingen ses på som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund "fri fra" alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Du kan jo se for deg bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er du selv som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. Dette kan være vanskelig å klare alene. Derfor vil det ofte være nødvendig å be om hjelp.

For å få det bedre må du begynne og tillate deg selv å uttrykke disse tankene og følelsene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Du må derfor våge å be om hjelp for det du sliter med av selvskading og vonde tanker og følelser, og mitt råd til deg er at du forteller om dette til helsesykepleier på skolen din, dine foreldre eller en annen trygg voksen. Det viktigste er ikke hvem du snakker med, men at du snakker med noen om det du sliter med. Det er først når du snakker med noen at du får hjelp slik at du kan få det bedre med deg selv på sikt.

Jeg har også lagt ved noen artikler jeg tror kan være nyttige for deg.
Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen Helsesykepleier