Er redd for er at foreldre mine ikke kommer til å akseptere hvem jeg er.

Gutt, 14

Hei, jeg er homofil, men jeg har ikke sagt det til noen. Det jeg er redd for er at foreldre mine ikke kommer til å akseptere hvem jeg er. De er imot lhbt+ og sånt og hadde aldri akseptert at jeg er homo. Jeg er redd og vet ikke hva jeg burde gjøre. Planen min er egentlig bare å vente til jeg blir eldre skaffer meg en karriere, hus og sånt så vil jeg si det til dem. Så fall, kan jeg i hvert fall kutte kontakt med dem og fortsatt ha et stabilt liv vis de ikke akspeterer meg. Men jeg vil ikke miste foreldrene min. Jeg har også tenkt at jeg kan bare gjemme det fra dem hele livet mitt? Hva burde jeg gjøre? Bare sånn at du vet er ikke livet mitt i fare eller noe sånt jeg bare er litt red når jeg foretestiller meg som 30 uten kontakt med foreldrene mine.

Hei!

Det er så bra at du skrev til oss at du er homofil, og om bekymringen og redselen du har for at foreldrene dine ikke vil akseptere den du er, hvis du forteller dem det.

Jeg forstår at dette er vanskelig. Du er redd for å miste foreldrene dine.

Det er bra at du vet at livet ditt ikke er i fare.

Det kan kjennes vanskelig å snakke åpent om seg selv til foreldrene. Du tenker på hva de mener og hvordan du vil bli møtt.

Mange ungdommer undrer seg hvordan den de snakker med vil ta det, og om foreldrene vil være like glad i en som tidligere.

Foreldre reagerer på forskjellige måter. Ofte er det mangel på kunnskap som gjør at de ikke forstår.

Kan det være at foreldrene dine er så steile mot lhbtiq+ som prinsipp, men at de kan komme til å akseptere deg som homofil etterhvert likevel?

Det er noen som venter til de blir voksne før de sier noe, når de vet at de klarer seg selv, slik som du har tenkt.

Men så er det å leve et liv der du skal undertrykke den du er. Hvordan kommer det til å bli for deg?

Du har rett til å være den du er. Det vi mennesker skjuler, det vi fornekter, er ikke noe som gjør oss stolte. Og du har rett til å føle deg stolt over den du er! Du har rett til å elske den du vil. Du er verdifull og perfekt, akkurat slik du er!

Kanskje er det til hjelp for deg å komme ut til ein god venn/venninne og oppleve støtte der? Og kanskje etterhvert at du kan snakke med en annen venn og oppleve støtte?

Det kan være at du synes det er for tidlig. Det er helt ok. Du vil selv kjenne når du er klar for det.

Det kan være godt for deg å snakke med andre som er skeive og som kanskje er i samme situasjon som deg? Der kan du være anonym hvis du vil, og det er kanskje lettere å ta kontakt da?

Her er artikkelen Trenger du noen å snakke med om kjønn og identitet?

Se denne artikkelen; Jeg er skeiv, hva nå?

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise skjermbilde av det du har skrevet og svaret her.

Du kan ringe Ungdomstelefonen.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no

Besvart: 10.10.2026