Hvordan kan jeg være mindre ukomfortabel i samtaler?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg må tilstå at jeg synes innlegget ditt er litt usammenhengende, og derfor er det litt uklart hva du egentlig spør om. Men jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan.

De aller fleste mennesker har ikke lært noe om kjønn og kjønnsinkongruens når de er små, eller i oppveksten generelt. Det er kunnskap som ofte kommer fordi du har en helt spesiell interesse for det.

Det å være usikker rundt seg selv, handler vel så mye om pubertet, som det handler om trans. De fleste ungdommer er usikre på seg selv. Når du er kjønnsinkongruent i tillegg, så byr det på ekstra mye usikkerhet, det forstår jeg godt.

Når du er ute til familie og venner, så er det bra for deg, for da kan du være deg selv. Når du kan være deg selv, og ikke spille en rolle så pleier det være enklere å omgås andre mennesker.

Det å snakke om seksuelle ting er også ukomfortabelt for de fleste. Igjen er du i litt særstilling som trans, da folk ikke automatisk "vet" hva slags seksuell legning du har. Men det tenker jeg ikke er viktig. Du har ingen opplysningsplikt overfor familie og venner om seksualiteten din.

Du sier ikke noe om hvor langt du er kommet på din transreise, for den er lang og tidkrevende. Da er det fint om du har noen å snakke med. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser, og da helst med en utenforstående som du kan snakke med om alt og som har taushetsplikt.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. Det er ikke sikkert at alle passer for deg, men de vil uansett gi deg mer kunnskap. Du kan snakke anonymt med Ichatten.no. Du kan også snakke med helsesykepleier når skolen starter igjen, eller ta kontakt med helsestasjon for ungdom.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)