Jeg har kranglet med venninnen min og vi snakket sammen uten at det hjalp.

Jente, 16

Hei, jeg har kranglet med venninnen min fordi jeg fant ut av at hun hadde sagt masse stygt om meg bak ryggen min. I dag snakket jeg med henne om det etter skolen og under samtalen så gråt hun masse og virket som hun syntes synd på seg selv og sa aldri unnskyld. Jeg fikk ikke noe medfølelse for henne fordi hun løy fortsatt om tingene jeg spurte om. Etter samtalen så drar jeg selv om gråter fordi hun kunne ha droppet å si det og grunnen til at hun gråt er pga noe hun gjorde selv. Rett etterpå kjører faren hennes forbi meg og rister på hodet, så jeg tror ikke at han skjønte hva som faktisk hadde skjedd og det gjorde meg uvel og sint. Nå påstår hun at jeg har fortalt samtalen våres videre på en helt annerledes måte, men jeg vet godt hva hun sa og det gjør hun også. Nå mener hun at vi skal snakke sammen, men jeg er kjempelei og vil ikke omgås med henne på VGS. Hvordan kan jeg ta situasjonen på riktig måte?

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

Det er veldig voksent og modig av deg å snakke med venninnen din om det du har hørt hun har sagt bak din rygg. Å snakke sammen er måten å løse opp i utfordringer i et vennskap.

Samtidig kan det virke som at samtalen ikke gikk så bra, og at dere ikke fikk ordnet helt opp. Da er det fort at noe i samtalen kan bli misforstått eller tolkes feil.

Jeg kan forstå at du er lei og bare vil unngå henne, men det er ikke alltid det er så lett i hverdagen. Et forslag er at dere snakker sammen igjen, men med en tredje person i rommet - gjerne en voksen som ikke er involvert i krangelen. Dere kan gå innom helsesykepleier for en prat der.

Hvis du går med på en samtale som hun ønsker, så kan du allikevel omgå henne mindre etterpå. Da er dere ikke uvenner, men velger å la hverandre være i en periode.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 10.6.2026