Krangling i fosterhjem, sosiale utfordringer og omsorgssvikt.

Hei gutt 14.
Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår at du strever med sosiale settinger fordi du har gått glipp av mye læring i din oppvekst. Det var veldig leit å høre, men det er dessverre ganske normalt når man er vokst opp slik du beskriver.

Det som jeg håper kan være et håp for deg, er at det fortsatt finnes masse hjelp å få. Det finnes mennesker som jobber med å lære ungdom slike sosiale ferdigheter og kan hjelpe med å trene på hvordan man skal oppføre seg med andre mennesker. Det kan godt være at det er det fosterforeldrene dine mener med at du trenger hjelp. Dette vil jeg anbefale deg å ta opp med din kontaktperson i barneverntjenesten.

Du beskriver også at det er mye krangling i fosterhjemmet. Mange barn som har opplevd omsorgssvikt kan også streve med egne følelser. Fordi man har med seg så mange vonde opplevelser i sin historie, så kan det gjøre at selv "småting" utløser store følelser innvendig. Disse kan være vanskelige å styre, og det er veldig normalt at ungdom på din alder strever med det (noe er jo også normalt pga man er i ungdomstiden). Det kan også være en av de tingene fosterforeldrene ditt tenker du kan få hjelp med. Det kan være det ville vært nyttig for deg å få en henvisning til bup (barne og ungdomspsykiatri). Dette kan barneverntjenesten hjelpe deg med, så det er også en ting du bør ta opp med din kontaktperson der.

Det vil være vanskelig for fosterforeldrene dine å tvinge deg til å få hjelp. Men de aller fleste fosterforeldre ønsker barna det aller beste, og mener det gjerne i beste mening når de ønsker at den unge skal få mer hjelp enn hva de selv kan gi.

Hva som vil skje med deg videre hvis du får hjelp, er jo vanskelig å si. Men veldig mange som får hjelp, og er åpen for å ta imot den hjelpen, får det etter hvert bedre med seg selv, og bedre i familien sin. Kanskje det kan bli tilfellet for deg? For meg høres det ut som du har fosterforeldre som bryr seg om deg, og ønsker at du skal få en positiv utvikling.

Og når det gjelder barneverntjenesten, så er jeg ganske sikker på at de vil ønske å lytte til deg, og ønske å hjelpe deg for at dette skal bli bedre.

Med vennlig hilsen Anette, Alarmtelefonen for barn og unge 116111.