Er autist og sliter med å bli for stirrende når jeg snakker med andre

Hei,

Du stiller flere gode spørsmål og jeg bli glad for at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no. Jeg håper svaret mitt kan hjelpe deg litt.

Hvis jeg forstår deg rett så har du autisme, men kjenner deg ikke igjen i det at det er vanskelig å møte blikket til andre. For deg blir utfordringen heller det at du blir for stirrende og ender med å få en del kommentarer fra andre på dette.

Det første du lurer på er hvorfor mennesker med autisme opplever at det er vanskelig å møte blikket til andre. Jeg skal prøve å svare deg på det.

Blikkontakt kan for mennesker med autisme utløse sanseoverbelastning i hjernen. For en autist kan det å se noen i øynene bli for intenst, invaderende eller nesten direkte smertefullt. De kan reagere med stressrespons istedenfor trygghet når de møter andres blikk. Det kan også være en konsentrasjonstyv. Det krever så mye energi å holde blikket at man ikke klarer å få med seg hva den andre personen sier. For noen kan det rett og slett også bli informasjonskaos. Et ansikt som beveger seg, snakker og viser følelser, gir altfor mange sanseinntrykk på én gang. Å se bort er derfor en nødvendig strategi for å skjerme seg selv og kunne lytte bedre.

Begrepet blikkontakt tolkes ofte som et enten-eller-problem, men for mange autister handler det mer om at blikkontakten er atypisk – enten for lite eller for mye.

Det er veldig mange på spekteret som strever med akkurat det du beskriver her - å bli for stirrende, og mange synes det er vanskelig å finne den rette balansen, ikke for lite og ikke for mye.

Du lurer på hvorfor det blir sånn for deg og jeg skal prøve å komme med ulike hypoteser til hvorfor dette kan bli utfordrende for en del mennesker på spekteret.

Mange med autisme mangler intuitive pauser når de snakker med andre. Det er vanlig å se bort når man feks. tenker eller kjenner at det er riktig med en pause i samtalen. Når man utreder for autisme ser men blant annet etter hvor god man er til å bruke modulert blikk. Med det så mener man hvor god den andre er til å bruke blikket på en naturlig og kommunikativ måte. At man både ser på den andre, gjerne i kombinasjon med verbal eller non-verbale gester, og at man ikke blir for stirrende i blikket.

En annen grunn til at det kan bli sånn er at mange med autisme kan gå dypt inn i ulike temaer. Dersom samtalen handler om noe man synes er veldig interessant er det noen med autisme som opplever at blikket kan låse seg litt.

Mange med autisme har fått høre at du må se på meg når du snakker til meg eller du må se på meg når jeg snakker til deg. Mange kan derfor nesten overdrive dette i frykt for at man ikke skal være høflig, noe som kan gjøre at andre opplever blikkontakten som litt ubehagelig og unaturlig.

Nedenfor kommer jeg med noen tips som kanskje kan hjelpe deg med å få en mer naturlig blikkontakt når du snakker med andre.

• Flytt blikket mellom personens øyne og munn. Det ser naturlig ut for motparten og det føles mindre intenst for deg.
• Bruk "tenke-pauser". Se litt til siden eller opp når du svarer på et spørsmål. Dette signaliserer at du tenker, noe som er helt sosialt akseptabelt.
• Følg 50/70-regelen. Prøv å holde blikkontakt ca. 50 % av tiden når du snakker, og ca. 70 % når du lytter. Du trenger altså ikke se på dem hele tiden.

Det er veldig fint å si noe om dette dersom du får kommentarer fra andre. Det kan gjøre situasjonen mye mindre ubehagelig. Hva du velger å si kommer kanskje litt an på hvor åpen og ærlig du ønsker å være. Jeg kommer med noen forslag under på hva du kan si. Kanskje noe av setningene passer for deg og føles ok for deg å si?

• Jeg ser ikke på deg for å være frekk, jeg bare konsentrerer meg veldig hardt om det du sier.
• Jeg får med meg mer av det du sier når jeg fokuserer blikket på ett punkt.
• Beklager, jeg glemte meg bort. Jeg har en tendens til å sone helt ut når jeg tenker.
• Jeg er autist, og noen ganger glemmer jeg å regulere blikkontakten min.
• Hjernen min fungerer slik at jeg ofte stirrer når jeg prosesserer informasjon.

Jeg håper det jeg har skrevet her gir mening for deg. Skriv gjerne til oss igjen hvis du trenger det eller har flere ting du lurer på.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog