Spørsmål og svar

Eg skal snart til legen fordi eg trenger henvisning til BUP

Jente, 17

Hei eg skal til legen snart fordi eg og mamma lurer på om eg trenger henvisning til bup. Kan dere si om dette er normalt eller om det ikke er det, for det er nemlig dette eg skal ta opp med legen. 1. Store sosiale vansker, ingen venner i klassen, sier ikkje ett ord gjennom hele skoledagen i klasserommet (kunn i lunsjen med mine to venner som går på andre linjer). 2 føler alle tenker noe negativt om meg. 3 eg klarer ikkje å holde presentasjon eller noe muntlig oppgåve og om eg må gjøre noe som helst muntlig som det å bare si «ja» på navnopprop så får eg panikk inni meg og får nesten litt sånn uvirkelighetsfølelse og svimmelhet. 3 gråter av og til på skoledoen fordi eg føler meg dum som ikke klarer noe. 4 eg får oppfølging av rådgiveren på skulen og mamma vet det.5 eg får vont i magen før skolen fordi eg gruer meg. 6 av og til får eg trang til å skade meg selv (lett) men tør ikke.. (det sier eg ikke til noen, ikke legen heller for mamma skal vere med og eg kan ikke vere ærlig på akk det.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Det er ikke uvanlig at barn og ungdom trenger hjelp fra BUP for sine psykiske vansker og det er så bra at du ber om, og får, hjelp når du har så mange utfordringer i hverdagen.

Det er så vondt å gå hver dag og grue seg, være nervøs, redd og ha selvkritiske tanker. Det blir som en ond sirkel. Ofte kan det være vanskelig å komme ut av det helt på egenhånd og de fleste trenger hjelp, når problemene hoper seg opp.

Mange ungdom som skriver til oss, har lignende problemer og utfordringer som du beskriver, så du må ikke føle at det er noe unormalt ved det. Behandlerne i BUP er vant til å jobbe med akkurat de problemstillingene og jeg håper du klarer å være så åpen og ærlig du klarer, hvis du får rett til behandling i BUP.

Det er mange som kjenner seg igjen i frykten som dukker opp i sosiale sammenheng, når du blir redd for andres negative tanker. Angsten kommer fordi hjernen har oppfattet noe som farlig og den skal beskytte deg og derfor «trykker på den store røde knappen» som aktiverer kroppen din til kamp/flykt-modus. Din jobb blir å venne hjernen og kroppen av med det og overbevise om at du er trygg.

Det er faktisk mulig å endre tankemønster og dempe den kroppslige aktiveringen ved å øve inn noen teknikker:

Tankemønsteret: Vær nysgjerrig på den indre samtalen din. Hva er det egentlig du sier til deg selv? Hvorfor kom de tankene nå? Er du selvkritisk og dømmende? Stemmer det egentlig med virkeligheten? Bli bevisst disse tankene og hva de gjør med deg. Prøv om du kan «bytte de ut» med tanker som er mer vennlige og støttende.

Kroppen: Rolige, dype pust, hvor du teller til 4 på innpust og 6 på utpust. Det vil hjelpe til å roe ned nervesystemet ditt.

Legg en hånd der hvor angsten sitter (magen/brystet) og si til angsten at nå er det greit, du trenger ikke beskytte meg mer, jeg har det fint og er ikke i fare.

Kroppsholdning: Ha en «kom og ta meg» holdning til angsten, løft brystet og blikket, og ha en uredd holdning.

Gi slipp på behovet for kontroll: Du kan ikke styre andres tanker, ord eller holdninger, men du kan styre hvordan du forholder deg til dem.

Ikke ta det personlig: Andres tanker og ord er deres oppfatning, ikke en sannhet om deg. Det sier mest om dem. Du bestemmer selv hvor mye det skal påvirke deg.

Prøv å være mer aksepterende og selvmedfølende. Det er helt normalt og greit å kjenne på usikkerhet og frykt. Det gjør deg bare menneskelig, som er bra! I stedet for å sparke løs på deg selv med selvkritikk, prøv heller å gi deg selv positiv omtale og støtte.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 22.8.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål