Føler at jeg ikke hører hjemme i Norge

Hei

Det er leit å høre at du ikke føler deg hjemme i Norge. Jeg forstår at det er en vond følelse å ha og at det gjør hverdagen vanskelig og tung. Det er fint at du velger å dele dette her på ung.no, selv om vi ikke alltid har en god løsning på situasjonen din. Det er dessverre flere med utenlandsk bakgrunn som, selv om de er født i Norge, føler seg annerledes og ikke trives. Du er ikke alene, og det er derfor fint at du deler dine tanker her.

Hvis jeg forstår deg riktig er det ikke bare at du ikke føler deg hjemme, men at du også er redd når du går ute – redd for å møte noen som ikke liker deg for den du er og som derfor kan skade deg, enden med ord eller fysisk. Jeg syns det er tøft av deg og bra at du klarer å sette ord på denne frykten. Jeg vil råde deg til også snakke med noen om dette, andre du kan stole på eller noen som jobber med ungdom. Du skriver at moren din jobber her og at dere derfor ikke kan reise tilbake til Tyrkia. Er det slik at du kan snakke mer med moren din om hvordan du har det her? Selv om det kan være vanskelig for henne å flytte når hun jobber her, kan det være godt å dele dine bekymringer med noen og få en forståelse for hvordan du har det.

Kanskje har du allerede prøvd å snakke med din mor, og det er ikke alltid man føler at foreldre forstår. Da kan det kanskje være lurt å snakke med helsesøster på skolen, sosialrådgiver, eller en minoritetsrådgiver dersom skolen din har det. Jeg vil anbefale at du ikke sitter alene med de vonde følelsene, men at du snakker med noen om det. Dersom man snakker med noen som kan støtte deg og forstå, så kan det også hjelpe når det gjelder redselen.

Det kan være vanskelig å starte på skolen, men jeg vil anbefale deg å prøve så godt du kan å fullføre skolen. Etter litt tid på videregående kan det jo hende du møter noen venner som du føler du kan være deg selv med? Det kan ta litt tid, men det skjer ofte etter litt tid. Det kan være vanskelig å gjennomføre skolen når man ikke trives, men kanskje blir det bedre etter hvert? Ny skole kan jo gi nye muligheter for nye bekjente, og kanskje er det andre der også som føler det som deg.

Noen ganger hjelper det å ha noen mål for hva man vil klare og det å ha noe fint å se fram til. Kanskje er det en mulighet til å reise til Tyrkia i ferien? Kanskje kan det være mulig å studere i Tyrkia etter videregående? Forsøk å prate med din mor eller andre om dette, slik at du kan ha noe å glede deg til og jobbe mot.

Jeg forstår at det er vondt å leve med savnet av Tyrkia, besteforeldrene dine, tanten din, vennene dine og tiden du hadde i Tyrkia. Da er det lurt å minne seg selv på at du vil møte dem igjen, selv om du føler at det er lenge til. Jeg håper du finner noen å snakke med, at du blir kjent med noen venner du vil like og at du snart får komme tilbake til alt det du savner.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen Ung.no