Hvordan kan jeg får foreldrene mine til å forstå at jeg ikke er gutt?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om følelsene dine.

Jeg forstår at du er frustrert når foreldrene din ikke forstår, eller vil forstå hvem du er.

Det er flott at du kan være den du er sammen med vennene dine, og jeg er sikker på, at om du gir foreldrne dine litt tid, så vil de kunne forstå litt mer etter hvert.

Det er nesten ikke til å forstå, spesielt for foreldre, at noen føler seg, eller opplever seg, som noe annet enn det de ble født til. Du vil nok møte flere personer på din vei, som hverken akspeterer, respekter, eller anerkjenner at du ikke er gutt, som du ble født som.

Det er bra at du har et avklart forhold til at du ikke ønsker kjønnsskifte, for det er en svært langtekkelig og inngripende prosess, som tar mange år.

Det er også bra om du klarer å finne deg et uttrykk som er feminint nok og som tilfredsstiller ditt bilde på den du ønsker å være. Da kan det være at også foreldrene dine til slutt venner seg til bildet av ditt egentlige jeg, og anerkjenner deg, som noen annet enn en gutt, men heller ikke en jente.

Det er nok smart med tanke på foreldrne dine, at du tar det hele med små skritt. Sånn at de får vent seg til den nye deg litt etter litt.

Du er fortsatt bare 16 år. Det kan være at foreldrene dine tror (eller håper) at dette bare er en fase, noe du går gjennom i puberteten, og at det kommer til å endre seg når du blir eldre. Når de ser at det ikke forandrer seg, så vil de nok også aksptere deg som den du er. Skeiv, men kanskje uten å definere deg som noe spesifikt kjønn.

Så lenger foreldrene dine er som de er, så er det nok bare tiden som vil hjelpe deg.

Det er flott at du snakker med noen om kjønn, sånn at du får utforsket hvem du er og hvor du best passer inn i samfunnet. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)