Jeg likte å kose med ei jente, er det galt når vi har samme familie?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så uskikker. Det å være usikker på hvilket kjønn man egentlig liker er frustrerende for mange, men det kan også være fint fordi da får du kjenne litt på ulike følelser som til slutt vil gi et svar for mange.

Det du skriver viser at du synes at det var fint å kose med vennen din. Det ga deg gode følelser og du syntes det var godt. Dette er en opplevelse som du kan ta med deg videre og tenke på som gode følelser. Du kan ha gode følelser uten å være forelsket og kjenne på sommerfugler i magen hver gang du ser vennen din. Du kan også oppleve at fra nå av så får du sommerfugler i magen når du møter henne. Du vet at følelser kan man ikke styre, så det er derfor fint om du bruker tid på å kjenne etter.

Mange finner ut av sin egen seksuelle legning i ungdomstida. Noen vet allerede når de er veldig unge, andre bruker lenger tid. Det finnes ingen fasit på når det er riktig å komme ut av skapet, eller fasit på hvor gammel du må være for å selv vite hvordan du definerer din legning.

Det er også mange som opplever at de er skeive på ulike måter gjennom livet. En del finner ut at de bare forelsker seg i mennesker av samme kjønn (homofil og lesbisk), mens andre forelsker seg i begge kjønn (bifil), eller tenker at kjønn ikke spiller noen rolle i det hele tatt (panfil). Andre igjen tiltrekkes ikke av noen og er aseksuelle. Her finnes det ingen fasit.

Som du ser så er du helt i starten av en ungdomstid som vil bestå av nysgjerrighet, prøving og feiling. Kanskje er din opplevelse svaret på at du liker jenter og det er helt greit. Det å være forelsket er likt uansett hvilket kjønn du liker. Men, mange kan kjenne på at det er vanskelig å snakke med andre om det å være "annerledes" fordi de er usikre på hvordan andre skal reagere. Dette er veldig trist og har nok ført til at mange ikke tør å fortelle hvem de egentlig tiltrekkes av. Kjenn litt på hva du selv tenker om dette og snakk gjerne med noen om dine tanker. Helsesykepleier på skolen kan kanskje være en du kan dele dette med?

Det er helt naturlig at du synes det er litt skummelt og skal snakke med henne om det som skjedde og det er som du skriver en liten sjanse for at det kan medføre en fare for utestenging og det er jo ikke en bra følelse. Du trenger kanskje bare litt mer tid på å bli trygg på de du har rundt deg og kjenne etter i ditt tempo når det vil føles riktig for deg å vise andre at du kanskje er bifil. Selv om det ikke skjer i dag, i år eller de neste årene, så er det helt ok. Det at vennen din sier at hun er bifil kan jo være fint å vite for deg. Det kan gjøre det litt lettere for deg å snakke med henne om dine følelser også. Da slipper du å tenke på at hun kan mene at du er feil og det er jo betryggende. Det kan så klart være utfordrende for deg eller dere hvis dere vil bli kjærester fordi dere har litt av samme familierelasjoner, selv om dere ikke er i slekt. Men, igjen så kan dette snakkes om hvis det viser seg at dere blir forelsket i hverandre.

Mens du venter på å finne ut hvordan du skal løse dette så tren deg selv på å snakke dine egne negative tanker ned ved å snu dem til noe positivt. Husk at en tanke er ingen sannhet, det er bare din tolkning av situasjonen. Hvis du leter etter at andre skal være negative så vil du også se at de er det, uten at de egentlig er det. Øv deg derfor på å vokse i deg selv, så vil du kjenne det når tiden er moden for deg å både snakke med henne og kanskje stå fram for familien din.

Legger ved noen artikler du kan lese. Du kan også lese om den seksuelle lavalderen som er 16 år i Norge. Det vil ikke si at du ikke kan kose med noen, men det forteller litt om hvorfor vi har denne loven.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.