Jeg har ikke møtt faren min på mange år. Lurer på å ta kontakt.

Hei

Jeg kan skjønne at du ønsker litt kontakt med faren din. Selv om det har vært mye vanskelig, så er han jo faren din. Det er også naturlig at du savner ham, selv om han ikke har vært en far for deg i hverdagen.

Samtidig er det også mye å tenke på. Jeg tenker at det er viktig at du passer på deg selv i denne prosessen. Det kan for eksempel hende at det er best å starte med litt kontakt først, framfor å gå rett til et møte. Du kan også tenke på om du vil ha med deg noen hvis det blir aktuelt å møtes senere.

Noen tips til deg.

• Søk gjerne litt støtte i prosessen. Du kan for eksempel snakke med Blå kors kompasset.
• Hvis du skal ha kontakt med faren din, så kan det være fint å starte med et brev eller bare litt kontakt.
• Husk at det er du som styrer dette. Faren din er heldig hvis du sender et brev til ham.
• Hvis du skal møte ham, så kan det være fint å ha med noen så det kjennes trygt.

Det er også helt naturlig at du tenker på hvordan han vil reagere. Det kan jo hende at han har et hyggelig svar og at han setter pris på å høre fra deg. Men det kan jo også hende at han strever med sine egne ting. Det er vanskelig å vite.

Men hvis du har lyst til å sende et brev så står du fritt til å gjøre det. Du trenger ikke være sikker på hva som kommer til å skje videre. Det er lov å ta ett skritt av gangen og kjenne etter hva som føles riktig for deg.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no