Hvordan kan jeg komme over forelskelsen når vi går på samme aktivitet?

Annet, 16

Jeg har vært forelska i min beste venn i to år, men de har ikke samme legning som meg, så det går ikke. Det jeg ønsker meg mest er å ha en kjæreste og bli elsket, men jeg klarer ikke å føle noe for noen andre, og ingen føler noe for meg. Jeg syns også det er vanskelig om jeg skal slutte å være med dem, for de er jo min beste venn, men jeg merker det er ubalansert. De er mye viktigere for meg en for dem. Jeg er aldri deres førstevalg. Målet mitt er egt å få meg en ordentlig kjæreste, og jeg prøver å bli kjent med folk gjennom en aktivitet. Men det funker ikke når vennen min er der. Vi går på samme aktivitet. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no om følelsene dine.

Jeg forstår godt at du synes dette er både vanskelig og håpløst.

Det er ikke et urimelig ønske å ha kjæreste og føle seg elsket. Det er noe alle ønsker, å føle seg elsket er helt innafor å ønske seg.

Jeg forstår også at det er vanskelig å treffe noen andre, i og med at dere går på same aktivitet, og derfor er det vrient å møte noen andre.

Det er slett ikke alle som har hatt kjæreste når de er 16 år, det er fakstisk ganske vanlig. Det kan føles som om ALLE har kjæreste, men hvis du tar en opptelling så er det ikke sånn.

1-2 kanskje 3 i hver klasse på videregående har kjæreste, resten har ikke.

Du må nok forsøke å skape en avstand til vennen dine, og finne en arena hvor vedkommende ikke er. Det kan nok være en utfordring, men jeg er sikker på at du finner noe.

Eller du kan bruke din nåværende aktivitet smartere, altså at du finner andre dager eller andre tider. Om dere må gå på samme tid, kan du være med noen andre i pausene, eller etter at aktiviteten er ferdig.

Som jeg forstår så er du skeiv, og da kan du kanskje oppsøke miljøer med likesinnete. Enten i virkeligheten eller på nett. På den måten får du skifte fokus, og tenke på noe annet.

Forelskelser som ikke får næring vil dø ut. Du må prøve å distansere deg fra bestevennen din, og om vennen lurer på hvorfor, synes jeg du skal være ærlig og fortelle det som det er. Det vil du nok få forståelse for.

Siden du aldri er vennens førstevalg, så kan det være at du klarer i skape avstand uten at det merkes. Det kan være sårende nok, men allikevel gjøre det lettere å skape den avstanden.

Snakk gjerne med en voksen. For eksempel kan helsesykepleier være god å snakke med om følelser og tanker. Det hjelper å snakke om det som er vanskelig.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 14.11.2026