Pappa lar meg ikke konfirmere meg borgerlig, jeg er sint på han

Hei!

Så leit at pappa overstyrer og bestemmer for deg noe så viktig som dette! Det burde være bare du som fikk bestemme selv hvilken konfirmasjon du ville ha. Jeg skjønner godt at du er skikkelig sint på han nå. I tillegg til sinne kjenner du kanskje på å være både skuffa og lei deg over å ikke bli hørt av han? Det kan kjennes som om man ikke er viktig, når foreldre holder på å styre og bestemme over en på den måten din pappa gjør nå. Kjenner du deg igjen i det?

Det første jeg vil si til deg er at vi her på ung mener at borgerlig konfirmasjon er like verdifullt og høytidelig som en kirkelig konfirmasjon. Vi setter disse to seremoniene (i tillegg til flere andre) helt på lik linje.

Det står til og med i FN sin barnekonvensjon at alle land skal respektere barn og unges rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Fra du har fylt 15 år har du egentlig rett til å bestemme helt selv om du vil konfirmeres kirkelig, humanistisk, andre steder, eller ikke i det hele tatt. Det som står i barnekonvensjonen kan du gjerne vise til både mamma og pappa.

Et argument du kan bruke i tillegg ovenfor pappa, er at vi i Norge i dag ser annerledes på konfirmasjonen enn man gjorde før. Før var flere kristne, og da så man på konfirmasjonen mest som en bekreftelse av kirkelig dåp. Men nå er det mange flere livssyn på en gang i landet vårt. Så nå ser vi mer på konfirmasjon som et rituale som markerer overgangen fra barndom til voksenliv. Og med et sånt syn finnes det mange alternativer. Det er helt vanlig i Norge å gjøre det på både religiøse og ikke-religiøse måter. Vi tenker helt likestilt om dette og vi mener det er viktig at barn og unge får velge selv.

Det kan tenkes at pappa har vokst opp med strenge kristne verdier og at det er vanskelig for han å bryte ut av dette. Kan du spørre pappa litt om hvorfor det er viktig for han at du gjør det på denne måten? Spørre hvordan han hadde det da han var ungdom? Ved å tenke litt tilbake på sin egen ungdomstid kan det hende han skjønner litt mer av hvordan du har det nå, og kanskje gjør det han mer forståelsesfull enn han har vært.

Jeg syns du skal snakke litt mer moren din om situasjonen og. Hun har ansvar for deg sammen med pappa. Kan hun forsøke å prate med han? Kan hun ta med seg dine argumenter og ønsker inn i samtalen for å få han til å endre holdninger? Evt er det andre i familien du har som støttespillere som kan stå opp for deg? Finnes det en besteforelder, tante/onkel eller familievenn som deler ditt og mamma sitt syn og som da kan overtale pappa til å slippe opp på prinsippene sine? Det kan være lettere for en annen voksen å overtale han enn for deg.

Jeg vet ikke hvor lenge det er til konfirmasjonen din og hva som er mulig å endre på nå. Hvis det blir kirkelig uansett så håper jeg i det minste at du får være med å velge hvordan festen skal bli og hva dere skal gjøre. Dette er din store dag og du må få ha en stemme med på laget.

Jeg legger ved en artikkel under her som handler om det å snakke med foreldre som er strenge og overstyrende. Den har tips til hvordan man kan forsøke å nå frem med andre meninger uten at det bare blir mer krangel. Les den og se om du kan bruke noen av tipsene dersom du tar mot til deg og snakker med pappa om denne situasjonen.

Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til med konfirmasjonen uansett hvordan det ender opp med å bli. Skriv gjerne til oss igjen om du trenger flere svar.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no