Jeg er redd, og syns det er vanskelig å finne håp. Hva kan jeg gjøre?

Hei,
takk for en ærlig henvendelse. Det er trist å høre at du har en hverdag som gjør at du er så bekymret som du faktisk sier du er.

Jeg vet ikke om du har ringt oss eller chattet, men jeg tror deg når du sier at du har blitt rådet til å prate med en trygg voksen. Men den trygge voksne må oppleves trygg for DEG.

Har du en lærer du stoler på, så KAN det være en god person å åpne seg for.
Helsesykepleiere er vant til å høre mye, og skal ta elever på alvor.
Å prate med barnevernet er egentlig en god løsning, for du beskriver en hjemmesituason som er utrygg, og som får deg til å frykte fremtiden. Sånn skal det ikke være der man bor.

Du fortjener en bra fremtid, og du fortjener å kunne glede deg, og se frem til å bli voksen - som DEG SELV, ikke som en som MÅ gjøre som andre sier.

Nå føler jeg for å legge til at jeg tror foreldrene dine vil deg vel. Det høres ut som du beskriver to forskjellige kulturer, samt at du er "stuck" midt i mellom. Kanskje dine besteforeldre er en del av kulturen som føles litt fjern for deg, og da er det muligens ikke dem som først bør få vite at du er redd hjemme.

Jeg vet ikke om du opplevde å bli tatt på alvor på Alarmtelefonen, for det er jo målet. Om du ikke kjente at du ble tatt på alvor har vi mislyktes - og det beklager vi.

Kan du gi Alarmtelefonen en ny sjanse?

Jeg spør fordi Alarmtelefonen, tross alt er et sted hvor du kan være anonym - og du kan få snakket ut om hva som er tøft og vanskelig. Alarmtelefonen har kompetanse på å "se" barn som har det utfordrende hjemme, og som forteller om følelser og opplevelser knyttet til en ugrei hjemmesituasjon. Alarmtelefonen er et sted hvor vi sammen kan sortere litt, se hva som er godt i blant alt som er tøft, og hvor du kan få veiledning i å finne gode handlingsalternativer - løsninger som du selv kan tro på, og som gir mening for deg.

Strengt tatt burde vi ikke ha "sluppet deg" uten at vi var enige om en plan (for hva du burde gjøre etter samtalen).
Kanskje slapp vi deg for tidlig, kanskje trodde vi at rådet om å prate med en trygg voksen var nok - og akseptert. Kanskje trodde du selv at rådet var godt, men når det kom til stykket sviktet motet.

Du trenger mot - mot til å være deg selv, mot til å se at det er noe godt i din familie, og skjelne det fra det som er utfordrende og utrygt. Og du trenger absolutt mot til å ta imot den hånden som rekkes ut mot deg, og som ønsker å holde deg helt til du er igjennom stormen.

Jeg leser at du har en stefar - som kommer fra et annet land.
Har du en pappa du kan prate med?
Jeg skulle ønske du kunne tatt kontakt med Alarmtelefonen igjen; gjerne pr chat - da du kan få gode råd i lenker, og du kan også ta skjermbilde av chatten dersom du opplever at det var noe godt der du kan bruke senere.

Vi heier på deg - fortsatt, og håper du kan få en god prat - en som gir deg energi :)

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.