Jeg holder tett om noe, for jeg frykter skilsmisse. Hva kan jeg gjøre?

Hei,

Du beskriver et skikkelig dilemma, og jeg velger å se på dem hver for seg, ihvertfall først.

Du er redd for at foreldrene dine skal skilles. Det forstår jeg godt, for uansett hvilken grunn foreldre har, er det ubehagelig for barna. Men har de gitt signaler på at de sliter, og vurderer skilsmisse?

Jeg leser at du fanger opp noen signaler, men kan du, istedenfor å tolke, faktisk spørre dem? Hvordan tror du det ville vært - for deg, og for dem?
Kanskje ville det vært ubehagelig, men det ville også vært avklarende.

Et sånt familieråd kunne også avklart om det var noe du kunne gjort for mamma når hun blir sliten.

Du sier riktignok at du helst ikke vil ta denne praten med foreldrene dine.

Du forteller også om noe helt konkret; pappa tar bilder av deg, og du forteller at du opplever det som ubehagelig. Det kan jeg forstå. Og samtidig er det trist å lese at du trekker deg unna ham. Du fortjener en god og sunn relasjon til pappa'n din. Jeg sier ikke at du feiltolker, men jeg tror den vonde, leie følelsen bare forsterkes så lenge dere ikke får pratet om dette.

Disse to tingene syns jeg du bør prate med en trygg voksen om. Du kvier deg for å ta det opp hjemme, for du frykter at det kan føre til skilsmisse.

Du er hjertelig velkommen til å kontakte Alarmtelefonen på telefon eller chat. Vi kan lytte, gjøre det vi kan for å forstå, og sammen kan vi prøve å finne handlingsalternativer.

Det betyr ikke at du skal sette igang en hel masse, men det kan være greit å sortere tankene, og avklare hva du egentlig kjenner på - er det opplevelser og følelser eller er det reelt?

Jeg tror foreldrene dine er glad i deg, og det ville vært veldig oppklarende å finne ut hva pappa tenker når han tar bilder av skrittet ditt. I utgangspunktet høres det ut som en merkelig ting å gjøre, men det kan være ditt ubehag er større enn hans "onde" intensjoner.

Du kan også ta en prat med helsesykepleier eller en god lærer du stoler på.

Jeg ser at du vil flytte hjemmefra, men hvordan tenker du at det vil gjøre situasjonen bedre for deg eller familien din? Allerede her tenker jeg at det er rom for å prate med noen, sortere tanker og følelser, og sjekke ut hvilke konsekvenser valgene dine kan få. Det er foreldrene dine som bestemmer om du kan flytte hjemmefra, men dersom din far faktisk har onde intensjoner med det han gjør bør barneverntjenesten få vite om det. Da kan barneverntjenesten vurdere om det vil være bedre for deg å bo et annet sted.

Uansett hvem du velger, håper jeg du faktisk velger å prate med noen om dette. Det fortjener du - og det fortjener familien. En trygg voksen kan gi deg veiledning, og en trygg voksen har en erfaring du ikke finner hos jevnaldrende.

Og du - du har tatt det første skrittet; du har sagt ifra her, og da er det kanskje litt lettere å ta det neste steget. Gi deg selv cred!

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet