Kjæresten min er gravid, hun vil ikke ta abort. Men jeg vil ikke ha barnet!

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Du skriver at det sikkert er et dumt spørsmål, men jeg kan ikke finne et eneste spørsmål i innlegget ditt. Men mye frustrasjon og andre, helt forståelige, følelser med tanke på at du (også) er gravid og ikke ønsker å være det.

I tillegg til frustrasjon, så er innlegget ditt også fylt med en svært umoden 19-årings reaksjon på en vanskelig oppstått situasjon. Jeg skjønner at du ikke mener alvor, verken med mammas hus eller med narko i USA, men nå er du nå kommet i den situasjonen at sexlivet ditt har resultert i en graviditet. Da må du også møte konsekvensene. Alle vet at sex kan føre til graviditet, og at om du ikke ønsker å gjøre kjæresten gravid, så er sikker prevensjon essensielt (og like mye ditt ansvar som hennes).

I Norge finnes det så mange gode støtteordninger rundt det å være gravid og få barn at kjæresten din faktisk vil få all den hjelpen hun trenger, bortsett fra, kan det høres ut som, kjærestens støtte. Heldigvis har hun støtte fra besteforeldrene, altså dine foreldre.

Du kan uansett ikke løpe fra ansvaret. Du blir registrert som far, og vil måtte betale underholdningsbidrag til barnet er 18 år. Da er det vel like godt å bli kjent med barnet og elske det som en pappa skal gjøre, og det selv om mamma og pappa ikke er sammen lenger? Det skriver du forresten ingenting om?

Jeg forstår frustrasjonen din. Et barn var ikke med i planleggingen av ditt yngre voksenliv, men nå er det sånn. Jeg er sikker på at når du bare får tenkt deg om, og roet deg litt, så kommer du til å gjøre klokere valg enn du gir inntrykk av i innlegget ditt.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)