Kjæresten til søsteren min har flyttet inn, jeg liker det ikke.

Hei!

Det er absolutt ikke bare du som er teit. Det er forståelig at du reagerer på at kjæresten til søsteren din bare flyttet inn uten at du ble tatt med på råd.

Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du egentlig har et nært bånd til søsteren din. Da vil jeg tro at du nå savner kontakt med henne? Nå har en annen kommet og nærmest tatt over den kontakten uten at du ble spurt, det er ikke rart i det hele tatt at dette er vanskelig for deg.

Jeg er enig i at det er aller mest mamma og pappa som har ansvaret her, for at ting har blitt som de har blitt. Har du snakket med dem om hvordan du opplever alt dette? Jeg syns du skal fortelle det. Det kan kanskje føles vanskelig å si noe men jeg tror det er viktig, for det er ikke sikkert de har skjønt at du ikke har det noe bra sånn ting er nå. Og bare hvis foreldrene dine skjønner det, kan de gjøre noe med det.

Så, en gang det er rolig rundt dere og søsteren din ikke er der, kan du ta en prat med den av foreldrene dine du tror lettest vil forstå. Fortell at du savner kontakt med søsteren din og at du syns det er vanskelig å få det nå som kjæresten hennes nærmest har flyttet inn. Fortell at du ikke klarer å slappe godt av hjemme når kjæresten til søsteren din alltid er der. Fortell også at du ikke opplever at hun er noe grei med deg (kom gjerne med eksempler på hva som konkret skjer), og at dette til sammen gjør at du ikke trives med å være hjemme. Det med kjærestens hund kan også være verdt å nevne.

Du kan kanskje ikke kreve at din kjærestes søster aldri skal være hos dere men du kan spørre om hun kan bo mindre hos dere enn hun gjør nå. Jeg håper foreldrene dine vil høre på deg. For de har først og fremst ansvar for å ta vare på deg og å sørge for at du har det bra hjemme. Du er barnet deres, og de bør ta hensyn til dine behov fremfor behovene til din søster sin kjæreste. Ettersom de er over 18 år så er de mer voksne og man kan kreve at de lettere tilpasser seg enn hva de kan kreve av deg som er 14 år.

I tillegg kan du kanskje ta en prat med søsteren din? Du kan si at du savner at dere er sammen bare dere to. Spør om hun vil være sammen med deg og finne på noe. Kanskje er det noe dere har likt å gjøre sammen tidligere som du kan foreslå at dere gjør igjen? Det er ofte lettere å få pratet sammen når man gjør en felles aktivitet enn om man bare går rundt sammen hjemme. Om dere får pratet litt dere to og, kan det hende dere etter hvert finner litt mer ut av ting. Jeg håper også at forholdet til kjæresten hennes også kan bli bedre, for hvis de først velger å være sammen så må du jo forholde deg til henne.

Jeg legger ved en artikkel under svaret mitt som handler om det å takle foreldre sine nye kjærester. Det er jo et litt annet tema men jeg tror likevel at tipsene i den artikkelen kan passe for deg. Håper du kan få nytte av å lese den.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no