Begge foreldre fått slag m.m og jeg takler det/dem dårlig

Hei du

Dette var veldig mye å oppleve tidlig i livet. Jeg forstår godt at det har vært en veldig påkjennelse for deg å oppleve at begge foreldrene dine blir syke og til dels endrer personlighet.

Det at du blir kort i svarene og får dem opp i halsen er kanskje et uttrykk for helt andre følelser (som ligger under) der du i realiteten er lei deg, sørger og er trist over at det ble sånn i familien din. Det er vanskelig å tilpasse seg så store endringer og det er ikke meningen at du må klare det alene. Kanskje er det lurt om du snakker med noen du stoler på enten i familie eller i vennekrets. Du kan også ta kontakt med Helsestasjon for ungdom for samtaler. Jeg tenker i denne forbindelse at det kan være lurt å få snakket ut om følelsene du har knyttet til at dette har skjedd med familien din og med dine nærmeste.

Utover det så kan det også være lurt å øve seg på å minne seg selv på at foreldrene dine ikke var slik/hadde det sånn i utgangspunktet og at dette er noe som har blitt påført dem. De stever nok veldig med å tilpasse seg «det nye livet» de også (slik som deg). Det kan kanskje hjelpe litt på det å «holde ut» atferden deres når de sier og gjør ting som du reagerer på.

Når det kommer til sommeren så kan det være lurt om du tenker gjennom og planlegger for andre ting du kan ha fokus på hjemme. For at du og foreldrene dine ikke skal «gå oppi hverandre» (slik at det sliter for mye på relasjonen) er det lurt at du prøver å tenke ut hobbyer, aktiviteter eller fokusområder du vil bruke tid på. Det kan være gåturer/sykkelturer, trening, bøker, puslespill, musikk eller helt andre ting. Du vet best hva som passer for deg.

Et siste punkt omhandler kommunikasjon til foreldrene dine hjemme om at du ser at dine foreldre ikke har det bra og kanskje at du tar opp med dem om de selv kan ta kontakt med psykolog eller andre i hjelpeapparatet slik at de får jobbet med «sine ting» slik at stemningen og relasjonene hjemme ikke blir så kompliserte.

Jeg ønsker både deg og familien kun det beste og lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen