Føler at familien min hater meg, hvordan få de til å forstå det?

Hei!

Det er forståelig at situasjonen hjemme gir deg søvnløse netter og konsentrasjonsvansker! For det er virkelig ikke godt å føle seg hatet av familien sin.

Du forteller at foreldrene dine favoriserer søstrene dine. Når foreldre gjør sånn kan det være mange grunner men jeg tror sjelden det handler om at man hater barnet sitt. Det kan heller være at de har kommet i et dårlig spor når det gjelder kommunikasjon, og at det har blitt en vane for dem å f.eks kritisere eller kjefte. Eller en vane å tenke at du klarer deg så greit selv. Så da glemmer de litt dine behov for å bli sett, eller føle deg velkommen. Hvis noen av søstrene dine trenger ekstra med oppfølging av en eller annen årsak (er de f.eks yngre enn deg?), kan det jo også tenkes at det har gjort at foreldrene dine ikke har hatt overskudd til å fokusere på hva du trenger.

Men uansett hva som er grunnen til at ting er som de er hjemme hos deg så jeg tenker at du bør snakke med familien din om det du føler. Særlig bør du snakke med foreldrene dine. Ofte så begynner man å snakke til hverandre når man allerede er i en krangel. Da er det sjelden noen som klarer å høre på hverandre. Kan du derfor forsøke å snakke med foreldrene dine i "fredstid" (altså når dere er venner og det er rolig) om det du føler på? Det kan være på kvelden, i bilen eller imens dere går en tur.

Hvis du finner et bra tidspunkt så prøv å si mest mulig om hva du føler og mener om måten ting er på hjemme, uten å kjefte. F.eks "jeg blir såra når dere ikke inkluderer meg på samme måte som med søstrene mine". Du kan si at du har følt det så sterkt som at du lurer på om familien din hater deg. Det er ikke sikkert foreldrene dine har forstått at du føler sånn om saken. Så du må fortelle det hvis de skal forstå. Jeg håper det at du sier ifra kan gjøre at de oppfører seg bedre mot deg og f.eks fremover husker å inkludere deg mer så du føler deg velkommen.

Hvis det ikke blir bedre hjemme uansett så kan det hjelpe å tenke gjennom hva f.eks venner eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Besteforeldre, eller for eksempel tanten din. Gled deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. Selv om tanten din bor langt unna så syns jeg du skal ringe henne og spørre om du kan komme på besøk snart. Det er godt å være med en person som man kjenner at liker en. Kanskje du kan dra på et lite alene-besøk i jula?

Du kan jo også være mer med venner, eller gjøre andre ting du liker utenfor huset. Jo flere gode opplevelser du kan gi deg selv jo mindre kan det familien din får deg til å føle, få påvirke deg nå.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som har flere tips til hvordan du kan gå frem for å få tatt en prat med foreldrene dine, de ligger under her. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no