Føler at familien hater meg. Jente 13

Hei!

Det er ikke godt å føle seg hatet av familien sin. Du forteller at de drar fra deg uten å si ifra og at de kaller deg lat når du går på rommet. Jeg forstår deg dersom du blir såra og kanskje også sint på dem når de oppfører seg sånn.

Når familiemedlemmer blir sure og kritiserer mye så kan det jo være mange grunner, jeg tror sjelden det handler om at man hater barnet/søskenet sitt. Det kan hende man bare har kommet i et dårlig spor når det gjelder kommunikasjon, og at det har blitt en vane å kritisere hverandre og være sure på hverandre. Særlig i en tid som juleferien, der man er mye sammen og kanskje også blir litt lei av hverandre.

Kan det også tenkes at du oppfører deg annerledes mot familien din (og særlig foreldrene dine) nå, enn da du var yngre? Du er i en alder hvor du skal begynne å bestemme mer selv. For mange foreldre kan det være vanskelig å godta. Kanskje trekker du deg mer vekk (f.eks at du går mer inn på rommet), vil være mer med venner, eller diskuterer mer på regler etc? Det er helt normal tenåringsoppførsel. Men det er typisk at foreldre opplever barna sine som mer frekke og uoppdragne, enda det ikke er meningen. Og dermed begynner også de å kjefte tilbake.

Det kan også hende foreldrene dine tenker at når du går på rommet så vil du ikke delta i det familien skal. Så da trenger de ikke spørre deg om du vil bli med. Det er en misforståelse i mange familier, tror jeg. At foreldre tenker at ungdommen deres ikke bryr seg lenger, bare fordi de er mer sure, mer ute eller mer på rommet. Men det er feil! Fordi mange ungdommer bryr seg veldig om familien sin og de trenger å føle seg som en del av den fortsatt, ved at foreldre viser at de liker og vil være sammen med ungdommen sin på tross av at ungdommen tar litt avstand.

Men det er lett å komme inn i en dårlig spiral, slik dere kanskje har gjort nå. Uansett hva som er grunnen til at ting er som de er med kommunikasjonen mellom dere så jeg tenker at du bør snakke med familien din om det du føler. Særlig bør du snakke med foreldrene dine. Ofte så begynner man å si noe til hverandre når man allerede er i en krangel (f.eks rett etter at de sa noe stygt eller etter at de bare dro fra deg). Og da er det sjelden noen som klarer å høre på hverandre. Kan du derfor forsøke å snakke med foreldrene dine i "fredstid" (altså når dere er venner og det er rolig) om det du føler på?

Hvis du finner et bra tidspunkt så prøv å si mest mulig om hva du føler og mener om måten dere har det på hjemme, uten å kjefte. F.eks "jeg blir såra når dere ikke spør om jeg vil være med å shoppe" eller "jeg syns det ikke er noe hyggelig å bli kalt lat". Du kan si at du har følt det så sterkt som at du lurer på om familien din hater deg. Det er ikke sikkert foreldrene dine har forstått at du føler sånn om saken. Så du må fortelle det hvis de skal forstå. Jeg håper det at du sier ifra kan gjøre at de oppfører seg bedre mot deg og f.eks fremover husker å spørre om du vil være med før de drar steder.

De gangene familien din er sure eller drar fra deg så kan du også tenke gjennom hva f.eks venner eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje har du noen rundt deg i livet ditt som forstår deg og liker deg godt. Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det familien din sier eller gjør som får deg til å føle deg dårlig, få være litt mindre viktig for deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som har flere tips til hvordan du kan gå frem for å få tatt en prat med foreldrene dine, de ligger under her. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no