Spørsmål og svar

Jeg er så sinnsykt lei av livet, alt bare raser

Jente, 16

Hei, 1 januar 2025 mistet jeg morfaren min brått og brutalt. Hele familien ble helt i sjokk og sorg. Spesielt mormor, mormor og morfar var 1, det var alltid de to. Jeg var i kontakt med dem vær dag, besøkte dem nesten vær dag og var skikkelig nær dem. Det er tomt uten morfar. Oppi det hele hadde mamma, broren min, meg og mormor et høydepunkt. Kattunge vår Milo. Mormor kom til oss når hun trengte en pause for å kose me Milo. 3 februar døde Milo og, kun 3 måneder gammel. Alt rakner for meg. Mamma sliter, hun har en diagnose fra før og sliter utrolig mye med søvn. Hun sover ikke på natten i det hele tatt. Hun beskriver hvordan hun har det som 2/10 stakkar mamma, jeg er livredd for at hun skal ta livet sitt, jeg går rundt med konstant frykt og bekymring for at mamma plutselig skal være borte. Jeg er så sinnsykt lei av livet, alt bare raser

Svar

Hei

Takk for at du skriver til oss i ung.no når alt ble så vanskelig for deg og familien din.

Det gjør inntrykk å lese innlegget ditt og jeg tenker at livet virkelig er urettferdig noen ganger. At så mye skal ramme en familie, det er bare vondt og jeg skjønner at du har det veldig vanskelig.

Det å gå rundt og være så redd, i tillegg til sorg og savn, er nesten litt vel mye på en gang. Sterke følelser skal ikke undertrykkes, da lagres de i sjelen og gir seg uttrykk på andre måter, fysisk eller psykisk. Det er derfor viktig at du får støtte og hjelp i denne vanskelige tiden. Du trenger å snakke om dette med noen, gråte og våge å være i de vonde følelsene, få støtte og hjelpe deg selv.

Jeg håper du velger å stole på noen, helst en voksen, som kan ta dine følelser på alvor. Det kan være helsesykepleier på skolen, andre på skolen, familie, kanskje også du kan snakke med moren din om den frykten du bærer på?

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.3.2025