Hvordan bør jeg ta opp den samtalen?

Jente, 17

Jeg må ha en vanskelig samtale med en venninne før skolen starter igjen. For noen år siden slet jeg med sosial angst og depresjon, men er frisk nå etter mye arbeid. Jeg vet at hun har hatt et tøft år, og de siste månedene har hun trukket seg unna, kommunisert dårlig, blitt defensiv og veldig avhengig av meg sosialt. Jeg har prøvd å være der for henne, men for å holde angsten unna har jeg store sosiale behov, men føler at jeg ofte må legge det til side for å ta vare på henne. Jeg vet at hun har dårlig samvittighet for meg, men nekter å søke hjelp. Jeg har fått en del «resentment», fordi jeg føler hun holder meg tilbake etter alt arbeidet jeg legger inn. Samtidig har jeg mye empati for henne, og mener hun fortjener å høre hvorfor folk tar avstand, da hun har nok selvinnsikt selv (for tiden). Målet er å pushe henne til å søke hjelp (evt. tilby meg å bli med), og hvis hun nekter, forklare hvorfor jeg da trekker meg unna. Hvordan bør jeg ta opp den samtalen?

Hei,

Det er en viktig samtale og jeg forstår at du tenker mye på hvordan du skal gå frem.

Det er viktig at det blir en åpen og ærlig samtale, hvor du klart og tydelig får frem viktigheten av at hun må få hjelp, slik at hun også kan få det bedre sosialt.

Utfordringen er å formulere deg sånn at hun ikke umiddelbart går inn i skallet sitt, føler seg avvist og trekker seg unna (og ikke oppsøker hjelp).

Derfor kan det være viktig å starte med å si at du bryr deg om henne, at det du skal si ikke er en avvisning og at du kun sier det fordi du ønsker det beste for henne og for venninnerelasjonen.

Det er også viktig at hun forstår hvor hardt du har jobbet og fortsatt jobber, for å holde den sosiale angsten unna. At det er visse ting du ikke kan gjøre for henne, at du også må tenke på deg selv.

For at hun ikke skal føle seg angrepet, kan du plassere problemet utenfor henne selv, at problemet er angsten og hva den gjør med henne. Hvis du bruker “angsten” som hovedproblemet og ikke henne og hennes behov, så er det lettere å ta imot.

Du kan oppfordre henne, til og med bli med henne, til å oppsøke hjelp, men det er til syvende og sist hun som må være motivert for å gjøre den jobben.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 14.7.2026