Jeg stresser med skole, men strever med å snakke i klassen og ha selvtillit

Hei,

Jeg synes det er veldig fint at du skriver til oss når du kjenner det sånn som dette. Det er ikke klaging, det er du som forteller om deg selv, og det er en god ting.

Det høres heller ikke noe lett ut, og jeg skjønner på deg at du er frustrert og trist. Da er det alltid spesielt viktig å fint å forteller noen om det.

Du sier at du har sosial angst, er det noe du har fått diagnose på, eller er det mer det du selv vil kalle at du strever i klasserommet og sånne situasjoner? Hvis du har fått diagnosen, er det da sånn at du får noe hjelp mot det, eller har fått hjelp mot det før?

Det kan i alle fall høres ut for meg som om det kunne være fint for deg å jobbe litt mot den angsten, så den blir mindre. Angst er både en vanlig opplevelse alle mennesker har i noen grad, og så er det navnet på ulike diagnoser.

Når noen får diagnosen betyr det at de strever såpass mye med angsten i hverdagen at det blir vanskelig å gjøre vanlige ting. En del kan kjenne på mye angst, uro og usikkerhet, uten at det er snakk om diagnosen angst.

Likevel kan alle som synes angst er plagsomt jobbe med den. Jeg vil råde deg til å snakke med helsesykepleier om hen kan hjelpe deg å finne noen måter å jobbe mot dette på, eller du kan også undersøke litt selv på nett og i bøker. Jeg legger ved noen artikler som snakker om angst og grubling.

Jeg fokuserer litt på dette med angst ut fra det du skriver fordi det å streve mye i sosiale sammenhenger kan bli så fryktelig slitsomt for deg, spesielt når det påvirker både skole og det å være sammen med venner.

Angst er som nevnt helt vanlig å oppleve i mer eller mindre grad, og spesielt nå når du vokser opp og kommer i ungdomsårene skjer det så utrolig mye forskjellige endringer hele tiden, at det er helt normalt å kjenne det går opp og ned med det meste.

Samtidig finnes det veldig god hjelp mot angst, sånn at du kan få det mye bedre hvis du bare er villig til å utfordre den en del.

Så tenker jeg også at du kan forsøke å trøste deg selv litt når det kommer til skole og press. Jeg kan forstå at dette med karakterer er viktig, samtidig så er du antakelig helt i starten av ungdomsskolen, og du trenger ikke bekymre deg alt for mye om dette nå.

Se om det er mulig å holde fokus på det å få det litt bedre med deg selv og i hverdagen din, for din skyld, og så vil nok dette med skole og karakterer gå seg til med det. Hvis det eneste du kan gjøre for å forbedre karakterer er å delta mer i klassen, så høres det ut som det er mange ting faglig du får til, og det er en god ting tross alt.

Det du beskriver mot slutten av spørsmålet ditt går over i det som høres ut som en form for selvskading. Det høres ut som du opplever følelsene dine som overveldende, som du selv sier vil du "slippe unna" følelsene dine. Når det kjennes såpass mye ut for deg tror jeg det er viktig at du snakker med noen om hvordan du har det.

Selv om det kan kjennes viktig ut å slippe unna følelsene dine, så er følelser veldig viktig for å gi oss informasjon om hvordan det går og hvordan vi har det. Det er også meningen at de skal kunne gi informasjon til andre om hvordan vi har det, sånn at de kan hjelpe oss på riktig måte. Derfor er det så viktig for deg å finne ut av følelsene dine, sammen med andre trygge rundt deg.

Det er fordi du kanskje kan trenge litt hjelp til å håndtere og tåle de følelsene du kjenner på, tror jeg. Det kan bli overveldende for hvem som helst noen ganger, og da trenger vi hverandre. Vi trenger trøst, og vi trenger hjelp til å komme på gode ideer. Hodet ditt høres ut som det er fullt av stress, press og usikkerhet og da er det ikke lett å komme på gode ideer for hva du skal gjøre videre.

Ingenting av dette er klaging, og jeg håper du snakker med foreldrene dine, vennene dine og helsesykepleier om hvordan det går for tiden. Jeg håper svaret her og artiklene kan hjelpe deg videre og ønsker deg masse lykke til med alt.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no