Jeg burde vært takknemlig men kjenner meg ikke trygg hjemme (rundt far)

Hei du

Så fint at du tar kontakt!

Det høres ut som at du har dårlig samvittighet for at du føler faren din gir dere så mye og at du likevel har det litt vanskelig hos han. Det høres også ut som at det er ganske strengt på forventninger hos han og at det du forteller om at han gjør for dere har hovedvekt på materialistiske ting. Det er selvsagt veldig viktig med både penger og ting men det er også viktig med følelser, trygghet og anerkjennelse.

Du forteller om en annen følelse rundt moren din selv om dere krangler. Krangling trenger ikke å være negativt i seg selv - ofte er det om man har en grunnleggende respekt og kjærlighet for hverandre som blir det viktigste og også om man har evne til å reparere etter en krangel. Da kan det fort gå en kule varmt med både opphetede diskusjoner, ord og handlinger uten at det får så store konsekvenser.

Du er nok inne på noe selv når du nevner at du og faren din aldri har sagt at dere er glade i hverandre, faren din forteller deg at skolen ikke snakker sant, du får beskjed om å ikke få lov til å være sliten. Det høres også ut som han gir deg dårlig samvittighet ved å si at han må ta fri fra jobb heller enn å ha fokus på hvordan du har det. Det at han har forventninger til deg om karakterer høres også ut til å slite på deg. Det gir ikke så godt utgangspunkt for å få det bedre med deg selv dersom du blir målt på prestasjoner når du kjenner at du allerede har det vanskelig fra før.

Og over til ditt konkrete spørsmål: Ja, dette bør du absolutt si til BUP. Alt sammen. Det er mye her som du går rundt å bærer på og som skrevet over så har du allerede mange gode grunner (tror jeg) til hvorfor det er flere ting som kjennes utrygt hos faren din. Det at du har det på denne måten betyr ikke at faren din er ond eller slem - det betyr bare at alle ting ikke er som de skal. Faren din har mye bra han gjør (jobber og tjener penger og sikkert mye annet) men det er også noe som ikke høres godt nok ut. Da blir det lurt å få satt ord på dette på BUP slik at de både kan forstå deg best mulig og også hjelpe deg best mulig.

Du kan også snakke om det til moren din ettersom det høres ut som om dere har et godt forhold selv om det blir litt krangling innimellom. Det å kunne si fra som det er slik at du ikke må bære på alt alene er klokt.

Ønsker deg bare det beste og masse lykke til med alt.

Med vennlig hilsen psykologen