Krangler mye med pappa

Hei

Jeg skjønner at du blir sliten av å krangle med din far. Jeg er enig med deg i at det må være to stykker som krangler. Hvis han er frekk med deg og blir irritert på deg så er det noe han må jobbe med. I tillegg er det faktisk den voksne som har det største ansvaret for at ikke en krangel blir for stor og for at stemningen i familien stort sett er trygg og god.

Til en viss grad er det jo normalt at voksne blir sure, og at foreldre og ungdommer krangler. Men samtidig er det ikke greit at faren din blir så sur på deg at han ikke vil snakke med deg på flere dager. Det er han som er voksen og må ta hovedansvaret for å få god kommunikasjon mellom dere.

Det er som sagt din far som har hovedansvaret, men begge har ansvar for at kommunikasjon skal bli bra mellom dere. Jeg vil anbefale deg å snakke med din far om hvordan dere skal få det bedre.

Det er viktig at du snakker med han når det er god stemning, god tid og han ikke virker sur (i fredstid). Tenk igjennom hvordan du vil fortelle han dette uten at du kritiserer han. Snakk ut i fra deg selv. For eksempel jeg føler, jeg mener, jeg tenker. Forsøk altså å si så mye du klarer om dine egne følelser uten å kritisere faren din.

Hold fokus på det du tror kan løse problemet. F.eks at du har lyst til at dere kan snakke roligere sammen utenom at dere krangler eller at faren din også husker å si ifra til deg om det han syns du gjør bra.

Spør faren din om hvordan det var for han da han var ungdom. Krangla han med foreldrene sine? Hvordan løste de evt det? Hvis du får faren til å huske tilbake på tiden han selv var ungdom så kanskje han skjønner litt lettere hvordan det er for deg nå!

Du kan lese mer i denne fine artikkelen om hvordan du kan gå frem for å få til en samtale uten krangling.

Jeg ønsker deg lykke til med samtalen med faren din, og håper det ordener seg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no