Jeg er fra en kristen familie, men føler meg ikke kristen.

Jente, 15

Hei, jeg vil bare si noe jeg føler er litt vannskelig, og lurer på om du kan komme med tips. Jeg er voks opp i en kristen familie, men føler meg selv ikke kristen eller at jeg har ett særlig godt forhold til verken Gud eller kirka. Det virker som om mamma og pappa vil veldig gjerne at jeg skal være kristen, og slik som barna til de kristne familievennene våre. Jeg har egentlig aldri følt meg særlig kristen. Men opp gjennom barndommen har jeg alltid blitt tving med på all slags kirkeopplegg, søndagsskoler og leirer. Jeg har fått er litt negativt syn på alt dette, siden jeg alltid hat blitt tving med på dette. Hvordan kan jeg si til foreldrene mine at jeg ikke føler meg som en kristen, uten å såre dem. Jeg vet de ønsker at jeg skal være slik, men jeg må få lov til å føle og mene det jeg selv vil. Selv om jeg er under 18.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er som du skriver: du må få lov til å føle og mene det du selv vil. Det er bare du som kan være deg. Det er også religionsfrihet i Norge, dette står i grunnloven.

Det er naturlig at foreldrene dine håper at du skal være kristen. De tenker at det kanskje er sånn det skal være. Men det er jo mange som ikke deler religion eller meninger med sine nærmeste.

Min erfaring er at det er vanskeligst å få sagt det første gang. Du må rett og slett formidle til foreldrene dine at du ikke føler deg kristen selv. Jeg kan anbefale deg å fortelle det som det er. Hvis man hinter om ting så kan det være at andre ikke forstår.

Du kan si at du har noe du ønsker å snakke om. Da kan du fortelle at du lurer på om du ikke er kristen. Det kan være at foreldrene dine blir litt triste. Men de er voksne og kommer til å finne måter å håndtere det.

Så tror jeg at dette faller på plass med litt tid. Foreldrene dine vet nok også om at det er religionsfrihet. De bør også ha tenkt på at du må få bestemme dette selv.

Videre så kan dere snakke om hva du skal være med på videre. Kanskje du ikke trenger å være med på alt i kirka fremover. Men det kan jo være fint at du er med på noe. Det høres ut som at dere har et sosialt nettverk gjennom kirka. Dette kan du jo være med på videre. Det viktigste er at dere snakker sammen om dette.

Som du forstår tenker jeg at du må få snakket med foreldrene dine. Det er bare å hoppe i det. Så håper jeg at de aksepterer det og at dere finner gode måter å samarbeide på.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 13.12.2023