Stefaren min kritiserer og kjefter på meg hele tiden, er det min feil?

Jente, 13

Hei, stefaren min blir sur over at jeg ikke er super rask når jeg gjør ting. Jeg hadde gitt hunden min mat og det hadde ikke gått fem minutter da han gikk til stefaren mint og søyt. Da begynte han å kjefte på meg og kalle meg bortskjemt og at jeg må begynne å hjelpe i huset selv om jeg gjør mye mere en min eldre bror. Jeg misforstår noen ganger hva han sier og da for jeg kjeft selv om jeg prøver å forklare det, men da han misforstår så er det alt over hvis han sier unnskyld og da har ikke jeg lov til å være sur… Det er veldig irriterende, hvis jeg ikke gjør noe på 0,5sek så er jeg lat og ikke bryr meg om familien men hvis han ikke svarer eller ikke gjør det jeg spurte ham om så går det greit siden han er voksen og skal ha all respekt.. er det jeg som har feil her og egentlig er bortskjemt?

Hei! Det høres virkelig ikke greit ut å være deg i hjemmet dit!

Stefaren din høres veldig streng ut, og det er ikke greit at han snakker slik til deg. Du er 13 år, og det høres ut som om han har veldig strenge og høye krav til deg. Det å hele tiden bli kritisert for at man er treig og ikke bryr seg om familien, vil jeg tro er både sårende og provoserende.

Hva kan du gjøre?

Vet mamma at stefaren din behandler deg slik? Snakk med mamma og fortell henne hvor vanskelig du har det. Kanskje mamma kan snakke med ham?
Hvis mamma ikke hører på deg, er det en annen voksen som kjenner stefaren din? Kan denne personen snakke med ham? Det kan være en onkel, bestemor eller en venn av familien.
Kan du snakke med stefar? Kan du, når stemningen er god eller ok mellom dere, ta en prat? Forsøk å fortell ham hvordan det føles for deg når han er slik.

Det kan lyde slik: “Det er noe jeg vil snakke om. Jeg blr veldig sliten og lei meg når du hele tiden sier at jeg er treig og bortskjemt. Jeg gjør det jeg kan, men jeg er jo bare 13 år. Jeg kunne ønske at du ikke maste sånn på meg, jeg blir så stresset”

Dette er bare et eksempel, si det på din måte. Du kan gjerne skrive ned det du vil si på forhånd, da er det lettere å få frem det du vil si. Hvis stefar avbryter deg, så forsøk å være rolig, og spør om du kan få si ferdig det du vil si.

Les artikkelen under svaret mitt som handler om hvordan man kan få foreldre til å forstå. Der står det hvordan du går fram i en slik samtale.

Hvis du ikke vil ta den samtalen eller hvis han ikke hører på deg, vil jeg anbefale deg å snakke med en helsesykepleier på skolen din. Fortell hvordan du har det hjemme, og sett ord på tanker og følelser du har. Bare det kan hjelpe på det vonde du føler. Kanskje dere kan be inn mamma til en samtale? Det er mamma som har foreldreansvaret for deg og som skal sørge for at du har det trygt og godt hjemme. Du og helsesykepleier kan forberede en samtale sammen der helsesykepleier kan støtte og hjelpe deg i samtalen.
Har du noen du kjenner som også har en stefar/stemor eller en forelder som kritiserer dem eller som de synes det er vanskelig å forholde seg til? Snakk sammen, gi hverandre råd og lytt til hverandre. Det kan føles godt at du vet at du ikke er alene om å ha det vanskelig hjemme.

Under svaret mitt har jeg plukket ut noen artikler jeg vil anbefale deg å se på.

Får du det ikke bedre, så kontakt oss igjen!

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 11.11.2026