Føler seg ikke helt hjemme i miljøet

Jente, 20

Jeg er del av en veldig liten miljøet. Der «alle kjenner alle». Flere av de jeg kjenner fra videregående skole har jeg kjent med dem fra første klasse, til og med barnehage også. Opplevde mye ensomt og utfordringer med andre i barndom. Da jeg ble en del av en gjengen i videregående og «funnet folk». Fleste av dem er yngre enn meg. Synes de er useriøse og umodent. De prater ofte om pikk og sånt og bare svipper i mobil og baksnakker om andre. Føler meg glemt og alene selv om jeg er del av gjengen. Har noen «ordentlig» venner som bor langt unna og vi møter sjeldent. Har en venninne som bor nære. Men vi har lite kontakt. Ganske stille fra hun. Er litt usikker om jeg maser henne. Hun sliter psykisk som jeg vet tidligere. Har bestevenninne som virkelig bryr seg genuint. God personligheter hun har. Men føler vi er i forskjell «nivå» på intelligent. Mor min synes hun er dum og uinteressant. Min mor er ikke spesielt snill m hun. Hun gikk i forberende linje før hun går på programfag nå.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Jeg er litt usikker på hva du har spørsmål om. Det virker som at du er litt usikker på hvordan du skal forholde deg til ulike vennskap du har. Det er ikke så uvanlig å ta et skritt til siden og se på det man har innimellom, og vurdere det man har. Det kan være både sunt og klokt.

Sånn som jeg leser det du skriver, så virker det som at du har noen nære og gode venner som du deler verdier med. Dessverre bor de langt unna, og du ser dem sjeldent. Så har du et par stykker som du føler deg litt nærere der du bor. Hun ene er litt utilgjengelig, muligens fordi hun sliter litt psykisk. Hun tar ihvertfall ikke mye initiativ til at dere kal henge sammen. Hun andre liker du godt og setter pris på, men opplever henne litt "enkel", kanskje fordi moren din også synes det. Også har du en vennegjeng som du også oppelver litt enkel og umoden. Er det omtrent riktig oppsummering?

I så fall leser jeg veldig mye bra her. Det er fint, lærerikt og givende å ha ulike venner med ulike kvaliteter. Kunsten er å "bruke" vennene til det som er riktig i de ulike situasjonene. I hverdagen kan det kanskje være helt greit og fint å ha en vennegjeng som ikke er så seriøs, så kan du heller være med de mer seriøse vennene når du eller de har behov for det. Hvis det blir for intellektuelt og seriøst alltid, kan det og kanskje bli for mye av det gode? Også er det sånn at man stadig får nye venner og bekjente, og at man er nærere noen i noen perioder og andre i andre perioder. En annen ting som også kan være verdt å tenke på er at folk kan ha mer til seg enn det øyet ser. Har du forsøkt å snakke litt mer seriøst med noen av de som du opplever som useriøse og umodne? Kanskje er det noen der og som har lyst til å snakke litt dypere og mer seriøst enn det som har kommet fram til nå.

En annen ting å tenke på er hvordan du fremstår ovenfor dem. Er du en god venn? En du selv ville vært venn med? Hva er det som gjør deg til en god venn?

Forsøk å slappe av og nyte de gode stundene i livet. Ikke tenk at du ikke kan være sammen med folk som ikke er like intellektuelt oppegående som deg. Kanskje har de andre kvaliteter ved seg?

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no

Besvart: 3.10.2024