Lillebror er trans, hvordan kan hun hjelpe?

Jente, 19

Jeg er 19, men skriver på vegne av min 14-år gamle lillebror. Han har visst siden 6. klasse at han var trans (fra jente til gutt). Vi bor egentlig i et tettsted i Agder, men jeg har flyttet langt nord for å gå på univiersitet (men kommer tilbake på besøk). Når lillebroren min kom her på besøk, følte han seg så mye bedre ettersom alle så han som en gutt og ikke kjønnet han var født som. Han vil ha behandling og gå på hormoner, men jeg har forstått at vi trenger først en diagnose av kjønnsinkongruens, og det er vanskelig å få hormoner under 18. Jeg har sett folk si man må gå til "bup". Hvordan får man dette til? Henvisning av fast ege? Vi har samme fastlege, men han har ikke kommet ut til foreldrene våre, og det er en stor sjanse de ikke hadde akseptert det. Men, når man er 14, så må vel fastlegen si det til foreldre hvis du blir henvist til bup? Hvis det er noen kilder eller type støtte for dette hadde det vært fint å få noen ressurser. Takk for at du leste.

Svar

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Så heldig lillebroren din er som har deg. Det er viktig å ha god og trygg støtte når man står i vanskelige livstilværelser. Det virker det som at du er for han. Også virker det som at han er ganske trygg i seg selv og, i og med han har rukket å tenke over at han har et ønske om hormonbehandling. Det er viktig å huske at det er mye som kan være til hjelp for en med kjønnsinkongruens, men et sted må man begynne.

For å starte hormonbehandling hadde det enkleste vært at fastlegen til broren din henviser han til Rikshospitalet som har Nasjonal Kompetansetjeneste for Kjønnsinkonkgruens. Dit kan han gjerne henvises så snart som mulig ettersom broren din sannsynligvis allerede har kommet i puberteten, og kanskje fått mensen og pupper og sånn. Det kan derfor være lurt å starte med pubertetsutsettende hormoner. Det kan dessverre ta veldig lang tid før man får time. Det å gå sånn og vente kan jo gå ut over mange ting, blant annet psyken. Da kan det kanskje være ok å snakke med noen feks. på BUP. Det er fastlegen som henviser til BUP og.

Det er som du sier, at i og med han bare er 14 år, så er han ikke enda er helserettslig myndig. Det betyr at foreldrene dine er nødt til å vite om at han har oppsøkt lege, og det er de som til syvende og sist vil ta avgjørelsen på om broren din skal starte opp med hormonbehandlig allerede. Etter fylte 16 år kan han velge selv.

Du sier at du tenker at foreldrene dine ikke vil akseptere at broren din er trans. Da vil det nok oppleves ekstra vanskelig for han og, og spesielt godt at han har deg. Men i og med du bor et annet sted i landet, så kan det være lurt at han knytter kontakt med flere personer som kan være til støtte for han. En sånn person kan kanskje være helsesykepleier på skolen han går på. Hos helsesykepleier kan han øve på å si det høyt, og øve på å skulle fortelle det til foreldrene dere. Helsesykepleier kan også være med å fortelle til foreldrene om han har ønske og behov for det.

Det kan også være fint for broren din å finne et fellesskap. HKS chatten eller ungdomstelefonen kan være fine steder å begynne. Det går også an å ta kontakt med foreningen FRI som har lokallag som arrangerer ulike treff og aktiviteter. De har også en slags fadderprdning.

Igjen, han er superheldig som har deg! Ta vare på hverandre, og ønsk broren din masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no

Besvart: 3.11.2025