Jeg føler at ingen vil være vennen min….

Hei!

Det er en vond følelse å gå rundt med. Det å føle at ingen vil være med deg og føle at de flykter fra deg er en trist følelse.

Er det sånn det er tror du , eller er det noe du føler på?

Er det sånn at du hver gang du spør noen så får du de ikke med deg? Kan du prøve å spørre noen andre enn de du nå har spurt? Kanskje er de så umodne at de synes det er morsomt hvis du blir lei deg når de løper vekk. Klarer du å heve deg over det og ikke bli lei deg, eller bare gå din vei.

Det er ofte slik at man vokser fra hverandre etterhvert som man blir eldre. Man finner gjerne andre venner som har mer til felles med en selv, og dette er ofte de vennene som kan forbli i livet ditt.

Prøv å jobbe med deg selv, at du er bra nok og god nok og at det ikke handler om deg , men om dem.

Ikke gi deg når du først har spurt noen om å finne på ting, da spør du noen andre. Vær interessert i hva de andre skal og hva de gjør, og prøv å henge deg på.
Er det noen av de du gjerne skulle vært sammen med som du kan snakke med om hvordan du har det, hva du føler? Si noe om at du føler deg utenfor og hva som gjør at de ikke ønsker å ha deg med. Ikke beskyld dem for å ikke ta deg med, men spill på dine følelser.

Kanskje de ikke engang tenker over at de ikke tar deg med, kanskje de faktisk tenker at du ikke vil være med.

Snakk gjerne mer med mamma om dette, hun har nok rett, det vil gå over. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din når den starter opp igjen hvis dette er noe som fortsetter også etter skoleferien.

Skap deg en god sommer og gode ferieminner, gjør det du kan for å være sammen med andre du kan dele gleder med.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier