Psykisk ustabil mamma, hva gjør jeg?

Jente, 17

Hei, jeg vet ikke om jeg i det heletatt har grunnlag for å flytte hjemme fra, men jeg blir psykisk uvel av å bo hjemme med mamma. Jeg bor alene med mamma og har gjort det siden 5 klasse, har en lillesøster, men hun bor 50/50 hos faren. Jeg vet genuint ikke hva jeg skal gjøre lenger, jeg greier oppriktig ikke å bo hjemme lenge, mamma har Inge rusproblemer, men seriøse problemer med å håndtere eller hjelpe meg. Hun gir meg aldri penger til noe, og nekter å hjelpe. Hun blir også dritsur på meg dersom jeg jobber for mye, å truer med å sende meldingen til sjefen om at jeg ikke kan jobbe lenger? Hun er drit sur det ene sekundet også skal hun være snill en time etterpå? Det er så sykt ustabilt og det går utover hverdagen min, hvordan jeg har det. Hvordan jeg presterer i hverdagen. Jeg sliter allerede med adhd, så henne som en ekstra belasting krever så sykt mye og jeg blir utmattet av alt sammen. Hva kan jeg gjøre??

Svar

Hei du

Dette høres skikkelig vanskelig ut. Du forteller om en mamma som jo egentlig skal være til hjelp og støtte nå bare gjør det vanskelig for deg. Jeg vet ikke hvorfor mamma er på denne måten, men det høres ut som om hun ikke har det helt greit med seg selv. De aller fleste foreldre er glade i barna sine. Når det blir på denne måten, så kan det virke som om mamma ikke forstår hvordan hennes måte å være på påvirker deg. Da vil jeg tenke at hun trenger hjelp til å forstå dette.

Første skritt (som du kanskje allerede har forsøkt) er å snakke med mamma på en ordentlig måte. Be henne sette av tid til deg og si at du må snakke med henne om noe alvorlig. Be om at hun ikke avbryter deg. Så kan du fortelle henne hvordan det er å være deg hjemme nå. Snakk om dine egne følelser og opplevelser i stedet for å kritisere henne, da er det størst sjanse for at hun hører på deg uten å gå i forsvar. Du kan også si noe om hvordan du skulle ønske dere kunne ha det hjemme.

En annen mulighet er å skrive dette i et brev til henne, og be om svar.

Hvis det ikke er mulig å snakke med mamma, så vil jeg råde deg til å være åpen om problemene til en annen voksen i nettverket deres. Det kan være en slektning eller venn av familien eller kanskje pappaen til søsteren din? Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom for å få flere råd i akkurat din situasjon.

Det er ikke riktig at du skal ha det på denne måten. Det er fint at du skriver hit og går videre for å få det annerledes.

Du spør om du kan flytte hjemmefra. Så lenge du er under 18 år er det enkleste å flytte til familie eller venner. Det kan du bestemme selv etter avtale med de du skal bo hos. Etter at du har blitt 18, kan du selv for eksempel leie en bolig eller flytte i et kollektiv. Dette forutsetter at du har en inntekt eller studielån.

Under svaret har jeg lagt ved flere artikler til deg hvor du kanskje finner flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 18.2.2026