Kjæresten min så på porno, og jeg føler tilliten er brutt

Hei! Jeg forstår at dette er vanskelig for deg og dere. Slik jeg forstår det er det at han gjorde det uten å fortelle det til deg som var det verste. Også hjelper det ikke heller på selvtillit og selvfølelse.

Det kan jeg forstå.

Det er ikke alltid så gøy å tenke at kjæresten ser på videoer av andre jenter, og blir tent av det.

Samtidig så vil jeg fortelle deg det at det er ganske normalt å gjøre det, og at det ikke nødvendigvis handler om deg og dere, men han selv.

Jeg kommer til å forklare litt mer om dette i de neste avsnittene, men først vil jeg si at jeg har lagt ved to apper: tankevirus og grubl som kan være til hjelp for deg. Så sjekk ut disse!

Når man er i et forhold så har man gjerne en felles/delt intimitet/seksualitet, også har man en egen intimitet/seksualitet. - Og det er gjerne her det kan oppstå litt utfordringer. Hva man ønsker og forventer av den andre kan være litt forskjellig når det gjelder felles seksualliv, og eget seksualliv. (Med eget seksualliv mener jeg her det man eventuelt gjør med seg selv, alene.)

For skal man ha felles regler her for hva man gjør alene når man runker/fingrer/onanerer, eller skal man gjøre det som føles best for en selv? Vil man kunne følge de "reglene" man setter sammen? Eller vil man bryte dem og dermed bryte tilliten også?

Et dilemma her dere står ovenfor er kanskje todelt; hvor dere har like ønsker for hverandre, men har gjort litt forskjellig. Og i det ble det tillitsbrudd.

Han så på porno uten å dele det med deg, du ble lei deg, og har bedt han om å ikke gjøre det, og han sier at ikke hadde likt at du hadde gjort det.

Det er helt greit å ha noen klare rammer i forholdet, og det er viktig å vite "hva man skal forholde seg til". Og her virker det som at dere er gode til å snakke sammen. Det jeg ønsker at dere skal tenke over, er hva slags drivkraft/følelse eller motivasjon det er som styrer samtalen.

I samtaler hvor man er styrt av redsel, sjalusi, mistenksomhet eller andre tanker og følelser, så blir det gjerne ikke gode samtaler. Og man kan også komme fram til noen konklusjoner som kan være litt låste, og hvor man lager regler for seg selv og den andre.

Hvis man derimot klarer å snakke ut i fra et forståelse, kjærlig og nysgjerrig perspektiv, så kan man kanskje også fange opp det som er viktig for begge to.

Man kan lytte litt mer, og man kan forstå litt mer.

Jeg lurer på om dere kanskje bør snakke litt om hva det vil si hvis dere hadde sagt at det var OK at dere begge så på porno, og utforsket det som en mulighet? Eller at dere snakket sammen en gang til hvorfor dere ikke ønsker det? Og fant frem til nok av grunner til at dere begge to skulle holde dere unna?

Jeg tenker at når man snakker om de ulike mulighetene man har, så kan det være lettere å sammen bli enig om noe som er bra for begge to.

Som et hjelpemiddel så tror jeg at artiklene våres under kan være til hjelp her, samt svaret jeg har skrevet tidligere.

Ved at man åpner opp i en samtale for flere måter å løse en utfordring på, så kan dere også finne fram til det som måtte passe for dere begge to.

Så tenker jeg at det går an å snakke med hverandre om det etter en stund, og sjekke inn med hverandre til hvordan man har det da. Hva tenker du til det?

Til det å stole på han over tid så er det gjerne det at ord og handling stemmer overens som er viktig tenker jeg.

Jeg tror også det å snakke med noen kan være godt for deg og dere. Her kan helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom, en klok voksen eller chatten under være gode å snakke med.

Håper noe av dette var til hjelp!

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.