Har tvangstanker/ - handlinger, burde jeg søke hjelp?

Gutt, 15

Jeg har hatt mye tvangs tanker og det pleide og spsielt å være ille før. Jeg kunne foreksempel ikke forlate huset mitt uten å skjekke om døren var låst veldig mange ganger og jeg vasket hendene mine så mye fordi jeg var redd for å gjøre tingene min skittene, disse tingene gjør jeg ikke så mye nå lenger men fortsatt litt. Jeg fikk aldri ekte hjelp med dette men føler at det har blitt bedre, noen ganger når jeg sitter foran pc’en på skolen og skal få skrevet noe føler jeg at jeg må trykke på noen ord og slette de et vis antall ganger før jeg konfortabel. Burde jeg nå få hjelp med dette? Vil helst ikke snakke med noen men gjør det om det virkelig er noe jeg burde, er det noen konsekvenser om jeg aldri får hjelp?

Svar

Hei!

Så bra at du skriver til oss i ung.no og spør om dette!

Det er fint å høre at du er mindre plaget av tvangstanker/ tvangshandlinger nå, samtidig som jeg får inntrykk av at det fortsatt tar en del plass i livet ditt. Alle mennesker kan ha noe symptomer på tvang, men når det blir så mye at det plager oss i hverdagen er det viktig å søke hjelp. Det å ha tvangstanker/ tvangshandlinger tar mye energi fra oss og kan gjøre oss ufrie i livene våre.

Jeg vil absolutt anbefale deg at du snakker med noen om dette!

Det en ofte ser når en går med dette alene er at det kan variere mellom perioder med mye sjekking/ handlinger/ tanker og mindre, og at det kan flytte seg fra en ting til en annen. For eksempel mindre sjekking av om døra er låst, men mer opptatt av at det føles riktig når du er på PC'en på skolen. Det er som om summen av tvangen er den sammen.

Ved å søke hjelp/ få behandling vil du øke sjansen betraktelig for at du kan bli kvitt tvangen. Det finnes god behandling mot dette.

Jeg vil anbefale deg at du bestiller en time hos fastlegen din for å diskutere dette.

Det er også fint hvis du kan si noe om det til foreldrene dine eller noen andre voksne som du stoler, slik at de kan støtte deg og hjelpe deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 4.1.2025