Jeg vil flytte hjem igjen. Han oppfører seg som om jeg slår opp.

Hei! Dette forstår jeg er tungt og vanskelig for deg.

Her har du flyttet til kjæresten din, som i utgangspunktet bodde et stykke unna, og som i tillegg er mye borte.

Sånn som det er nå, så leser jeg at du kjenner på ensomhet og det å være alene, savner vennene dine og helst ønsker å flytte tilbake igjen.

Jeg tenker at der man bor, skal man trives. Det finnes selvsagt muligheter for å få det bedre der du er nå, med å komme danne et nettverk, begynne med en hobby eller se om man kanskje kan bli kjent med noen.

Samtidig så forteller du at du er mye alene på et nytt sted, og at kjæresten er bortreist. Da tenker jeg at det er ikke rart at du ønsker å dra “hjemover”.

Siden han uttrykker at han gjerne ønsker at du skal bli, så er dere i utgangspunktet litt uenige, og det kan skape litt utfordringer.

- Spesielt hvis man er redd for å miste hverandre og det man har, og ikke helt vet hvordan man skal håndtere det.

Mon tro om det finnes en mulighet for at dere kan snakke om dette på en måte som kan være forsonende, og ikke separerende? Hva tror du selv?

Dette forusetter at dere begge to er villig til å finne løsninger, og det kan være her at du har kommet lenger i den prosessen enn det han har.

Siden det er et litt vanskelig tema for dere, så tror jeg at man bør trå varsomt, og kanskje også snakke om at dette er litt vanskelig, og at man kanskje ikke helt vet hva man skal gjøre.

Her tror jeg at artikkelen om hvordan man kan snakke med vanskelige foreldre kan være til hjelp (jeg opplever at denne artikkelen kan være til hjelp i andre relasjoner også), sammen med hva man kan forvente seg av seg selv og den andre i et forhold. Til slutt lurer jeg på om artikkelen om avstandsforhold også kan være til nytte for dere.

Nå kan det være at dere klarer å nøste opp i dette selv, og at dere ikke trenger noe mer hjelp eller veiledning utenfra. Samtidig så er det ofte godt å snakke med noen, så man ikke blir så alene om det.

Her kan helsestasjon for ungdom, fastlegen og familievernkontoret være til hjelp, samt chatten under “unge relasjoner” være til hjelp.

Det kan også være at det hadde vært best for deg og dere, at det kanskje var en nøytral tredjepart i samtalen, slik at dere får hjelp til å finne ut av hva som egentlig er viktig for dere, og hvordan dere ønsker å gå videre.

- Det trenger jo ikke være sånn at det er en enten eller løsning her, slik som du er redd for at han tenker på: at det går mot brudd.

Jeg tror at dette i utgangspunktet er fordi han er redd for å miste deg, og at han ikke helt vet hva han skal gjøre. Samtidig så er verken du eller jeg han, så vi vet jo ikke helt hvilken prosess som skjer inni han.

Det er det bare han som kan fortelle noe om, hvis han i det hele tatt er i kontakt med de følelsene i seg selv.

Det er jo litt vanskelige ting det er snakk om, og når det er noe som betyr noe for oss, så er det ikke alltid vi vet helt hva vi tenker og føler om det. Kanskje er det en miks av flere ting?

Til slutt tenker jeg at det er greit at du kanskje kjenner litt etter hva som er viktig i deg selv, for deg og ditt liv, og at du kanskje får muligheten til å reflektere over dette alene, før dere eventuelt snakker sammen om hva dere har tenkt til å gjøre. Da blir du ikke så farget av hva han ønsker, og drømmer om.

Du skal ha det bra, du også.

Ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt og sender en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.