Jeg har hatt sykt mye angst for å være i offentligheten

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Jeg forstår på det du skriver at dette er vanskelig og slitsomt for deg!

Jeg ser at du selv kaller det for irrasjonell angst, og det er et viktig poeng. Frykt og angst likner veldig på hverandre, men når det er angst så er det falsk alarm. Eller irrasjonelt som du skriver. Vi er egentlig trygge, sjansen for å bli ranet eller kidnappet i Norge er veldig liten, men så sier angsten allikevel at det er farlig.

Det du kan gjøre for å komme ut av dette er å snu det på hodet. Fra å unngå å gå hjemmefra så ofte som du kan, så skal du gå hjemmefra så ofte som du kan. Og når du er hjemmefra så er det viktig å øve på å ikke gi angsten oppmerksomhet, men rettet fokuset utover på alt som skjer rundt deg (venner som du kanskje er med/ bygninger/ været/ andre folk).

Ved å gjøre det motsatte av det angsten vil (holde deg hjemme), samtidig som du øver deg på å ikke gi den oppmerksomhet, vil angsten bli mindre etter hvert. Ofte blir den verre med en gang, men det betyr at du er på riktig spor og gjør det den ikke vil.

Selv om angst er en falsk alarm og ikke farlig, så kan det være sterke krefter i den. Hvis dette blir vanskelig for deg å jobbe med alene, vil jeg anbefaler deg å oppsøke hjelp. Da er helsestasjon for ungdom et godt alternativ.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse