Har en angstfølelse i kroppen, burde jeg snakke med noen om dette?

Jente, 16

Hei, jeg har tidligere slitt en del med angst. Jeg var 10 år når jeg først fikk angst, og hadde da konstant panikkanfall flere ganger om dagen, og hadde panikkangst. Jeg ble henvist på hastetime hos BUP, og var der i nesten et år. Jeg fikk tilbakefall et halvt år senere, men i form av spiseforstyrrelser pga angst for å sette noe fast i halsen. Jeg har vært så og si «angstfri» siden det, altså 5 år da. Jeg kan merke at jeg kanskje blir mer stressa og overtenker mer enn den normale person, men det kan jeg fint leve med. De siste ukene har jeg merket at jeg har en angstfølelse i kroppen. men på en helt annen måte enn tidligere. Det er ikke sånn hjertebankende,panikkangst, men mer enn følelse som ligger der hele tiden. Som en stor klump inni meg, som gjør at jeg aldri klarer å slappe av eller «være glad» på en måte. Burde jeg snakke med noen om dette? Jeg vil ikke si det til min mamma eller pappa fordi de blir så stressa og bekymra. Jeg syntes ikke at helsestasjonen for ungdom er hjelpsom

Svar

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner at dette er plagsomt for deg. Angst kan komme i mange forskjellige former; for eksempel som en panikkfølelse eller mer som et ubehag som ligger der over tid slik som du har det nå.

Selv om angst ikke er farlig i seg selv, så vil jeg anbefale deg å snakke med noen om dette slik at det ikke får utvikle seg videre. Det er kjempefint at du har vært så og si angstfri i 5 år, men det er ikke uvanlig at angsten kan komme litt tilbake.

Når du ikke synes at Helsestasjon for ungdom er hjelpsomt, er et alternativ å snakke med Helsesykepleier på skolen. Eventuelt kan du bestille en time hos fastlegen din.

I tillegg kan du øve deg på å ikke gi angstklumpen oppmerksomhet. Vi forstår angst som en falsk alarm. Ved å ikke gi den oppmerksomhet, men la den være og fokusere på det som skjer rundt oss/ det vi holder på med, vil det bli mindre av den.

Ofte når vi får angst fokuserer vi masse på den fordi det er så ubehagelig, men så er det det motsatte som kan gi oss mindre. Det å la den være og fokusere på andre ting, er annerledes enn å presse den bort.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 27.5.2025