Har følt meg helt jævlig i sosiale situasjoner, kan det være sosial angst?

Jente, 16

Hei, i det siste har jeg følt meg helt jævlig i noen sosiale situasjoner. Jeg tenker konstant på hvordan jeg er foran andre og om jeg gjør ting feil. For en uke siden begynnte jeg å gråte og pustet fort bare fordi jeg var så stressa i en familiebursdag. Jeg syntes det er utmattende å måtte snakke med folk og at jeg måtte være der uten å føle meg tilpass. Jeg begynnte også med denne raske pusten, gråtingen og en panikkfølelse når jeg var med vennegjengen min. Jeg står veldig for det at ting ikke er flaut med mindre du gjør det flaut. Så jeg får helt angstfølelse på tanken av å holde presentasjoner og gjøre ting foran andre men når jeg først gjør det så går det fint, jeg bare pusher meg selv. Og jeg hater den angstfølelsen jeg får så mye. Jeg gjør også så mange små ting bare sånn at jeg ikke skal bli gjort narr av osv. jeg tar omvei hjem for å ikke møte noen, og venter lenge på skolen for å ikke måtte være på samme buss med masse folk. Tror dere dette kan være noe form for sosial angst?

Svar

Hei!

Så flott at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! VI er her for deg!

Jeg forstår at dette er frustrerende for deg og påvirker dagene dine.

Vi i ung.no kan ikke si med sikkerhet om du har sosial angst, da må en treffe deg og snakke med deg, men det du beskriver ser en ofte ved sosial angst.

Ved sosial angst er det vanlig at en har angst for å bli vurdert negativt av andre, som gjør at en bekymrer seg for hva andre tenker/ får angst for å gjøre feil. Det er helt vanlig at en ved sosial angst kan få symptomer som rask pust/ panikkfølelse i sosiale situasjoner. Og det er også mange som unngår ting, som du beskriver, fordi angsten er så sterk/ ubehagelig.

Det er også mange som kan kjenne seg igjen i det du beskriver med at du har angstfølelse før presentasjoner, men så går det fint under selve presentasjonen. Grunnen til dette er ofte at når en gjør ting, som å holde en presentasjon, vil en ofte fokusere på det og gi angsten mindre oppmerksomhet. Da blir det mindre av den.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om hvordan du har det, det finnes god hjelp for dette! Du kan enten ta kontakt med Helsesykepleier på skolen eller oppsøke Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her.

Det er også fint om du kan si noe om dette til foreldrene dine eller noen andre voksne som du stoler på, slik at de kan hjelpe deg og støtte deg.

Jeg legger også ved noen artikler og en selvhjelpsapp som jeg vil be deg om å lese/ forsøke.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 17.2.2025