Hvordan kan jeg bli roligere med tanke på angst og mensen?

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg!

Når jeg leser det du skriver så blir jeg nysgjerrig på om du fortsatt går til lege og psykolog, eller om det er avsluttet. Hvis det er avsluttet vil jeg anbefale deg å oppsøke hjelp på nytt slik at du kan få videre hjelp til å håndtere angsten din. Ofte kan vi trenge hjelp og støtte for å bruke de teknikkene som vi har lært.

Jeg skjønner godt at det blir utfordrende for deg å ha mensen når du har angst for å se blod. En måte å forholde seg til dette på er å bruke det som en del av behandlingen for angst. Det er nyttig å utsette seg for det vi har angst for, det vi kaller eksponering, og dermed vil du ha mulighet til det, å se blod, når du har mensen. Det er i så fall viktig at du gjør dette med en behandler, sånn at du eksponerer deg på riktig måte.

Jeg vet ikke hva slags teknikker du har lært for å håndtere angsten, Men en måte å håndtere angst på som fungerer godt er å øve seg på å ikke gi den oppmerksomhet. Vi forstår angst som en falsk alarm, som varsler om fare mens du egentlig er trygg. Ved å øve seg på å ikke gi den oppmerksomhet, bare la den være der, og rette fokus mot det som skjer rundt deg forteller du hjernen din at det er falsk alarm og slik vil det bli mindre angst. Dette er noe vi må øve oss på, da angsten ofte kan være sterk og virke skremmende.

Du kan også øve deg på å stoppe opp og stille deg spørsmål rundt tankene dine som er drevet av angsten. For eksempel det at du har fått det for deg at det er større sjanse for å besvime når en har mensen, som du skriver. Ofte blir vi veldig følelsesmessig aktivert av slike tanker. Da kan du forsøke å stoppe opp og undersøke tankene med spørsmål/ koble på fakta. For eksempel: Har jeg noen gang besvimt når jeg har hatt mensen? Hva er det verste som kan skje hvis jeg besvimer? Det er ikke vanlig å besvime når en har mensen, og en mister lite blod selv om det kan se mye ut.

Jeg håper dette var til litt hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse