Hvordan kan jeg slippe kontrollbehov og bekymringer?

Jente, 15

har så mye angst, selv når jeg er hjemme og teknisk sett på det tryggeste stedet jeg kan være så er jeg engstelig og sliter med å sove. jeg vet at det ikke er logisk i det hele tatt, men jeg bekymrer meg hele tiden for at noe galt skal skje. som at det skal begynne å brenne, at noe skal eksplodere, at det blir krig og hele verden går under. jeg er jo ikke dum og vet at det er usannsynlig og det er derfor det ikke er så lett å snakke om for når jeg har delt disse bekymringene med andre så ler de nesten bare av meg fordi det er så dumt å bekymre seg for. jeg er bare så redd for å dø eller at noe skal skje med familien min. jeg er så redd hele tiden og det ødelegger alt. jeg er ikke med på ting lengre for jeg er redd for at jeg skal besvime eller spy. jeg syns det er vanskelig å ikke ha kontroll over ting og det er derfor jeg tror disse tingene plager meg så mye for jeg har ingen kontroll over om de skjer eller ikke. hvordan kan man slippe det kontrollbehovet og bekymringene?

Svar

Hei!

Så bra at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner at angsten plager deg og gjør dagene dine vanskelige! Det er mange med angst som kan kjenne seg igjen i det du beskriver.

Det er fint å se at du skriver at du forstår at de tingene du bekymrer deg for sannsynligvis ikke vil skje. Det er ofte slik vi forstår angst, som en falsk alarm. For å få mindre kontrollbehov og bekymringer kan du forsøke disse tingene:

Gi bekymringstankene mindre oppmerksomhet. Når de kommer kan du øve deg på å stoppe opp, registrere at tankene kommer/ forsøke å se de utenifra, minne deg selv på at det er usannsynlig, og så rette fokus på det som skjer rundt deg/ det du holder på med. Dette er noe annet enn å forsøke å presse det bort. Det vi gir mindre oppmerksomhet blir det mindre av, slik at dette kan redusere bekymringstankene.
Handle på tvers av angsten. Vær med på ting selv om du har angst for at du skal besvime eller spy. Dette vil øke angsten med en gang, men sannsynligheten for å spy/ besvime er liten, og når du erfarer at det går bra vil angsten bli redusert.
Det kan være krevende å jobbe med dette alene, og du kan søke hjelp. Jeg vet ikke hvem du har delt bekymringene med før, men du kan for eksempel ta kontakt med Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her. De som jobber der har snakket med mange ungdommer med bekymringer/ angst og de vil ta deg på alvor, det finnes god hjelp!
Se også artiklene og link til en selvhjelpsapp nederst i svaret.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 17.7.2025