Mamma oppfører seg så rart, er bekymret. Kan jeg ta det opp med henne?

Jente, 15

Hei, ung.no. Jeg vet ikke en gang om det blir riktig å spørre her, men jeg prøver uannsett. Jeg tror det er noe galt med mammaen min. Hun oppfører seg.. rart? Hun husker ikke tingene hun har sakt, hun våkner midt på natten og prater i søvne, hun går rundt ute og prater med fremmede mennesker som om hun kjenner dem, og bare forrige uke sa hun n-ordet offentlig mens hun pratet om et (veldig sært) sammentreff hun hadde hatt med to afroamerikanere. Alt dette har blitt mer og mer de siste fire/fem måndene, og ingenting av dette hadde hun noen gang gjort for kanskje bare et år sida. Moren min begynner å bli fullstendig koko! Og hele familien later som ingenting. De sier hun bare begynner å bli gammel (hun er 48) og at dette er normalt for aldersgruppen. Men så prater hun med meg som om vi er bestevenner, og hun er alt for åpen med seksual livet sitt, også sier hun så mye rart nå for tida at jeg ikke kan forstå at dette er normalt. Burde jeg prate med henne om å ta dette opp med en lege?

Svar

Hei! Så bra at du tar kontakt med oss!

Slik du beskriver moren din, så er jeg enig i at det høres rart ut, som om hun ikke har så mye "filter". Du kjenner jo moren din, så det virker tydelig på deg som at noe er annerledes. Det må jo føles utrygt og vondt for deg at hun oppfører seg slik.

Hva tror du det kan komme av?

Har det skjedd noe annet i livet hennes som gjør at hun ikke fungerer slik hun pleide?

Det kan være overgangsalder, menopause, dette kan bidra til at mange i den alderen glemmer ting og blir annerledes, samtidig så er oppførselen kanskje for rar til at det stemmer med det.

Jeg synes du skal prate med henne. Gjør det når dere har litt tid sammen og ikke når stemningen er dårlig. Si at du reagerer på ting hun gjør og sier, uten at du er frekk eller sier det på en krenkende måte, si det med omsorg. Kanskje du kan starte med "Mamma hvordan har du det for tiden"?

Si at du er bekymret for henne. Gi konkrete eksempler på ting du reagerer på. Si at du gjerne vil at hun undersøker det, at hun går til legen. Hvis hun ignorerer det eller nekter, så si at du kan være med henne, og at hun er moren din og at du vil at hun gjør det for din del.

Hvis du ikke får til å snakke med henne, så ta kontakt med legen din. Fortell hva du opplever og spør hva du kan gjøre.

Jeg legger ved et par artikler under svaret mitt du kan se på.

Lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 14.5.2025