Hvordan snakke med foreldrene mine og håndtere vanskelige situasjoner

Hei du!

Så fint at du ofte skriver til oss - det er du velkommen til.

Nr 1: Det er fint at du ønsker å snakke med foreldrene dine. Det er ikke godt å føle at de ikke bryr seg. Slik du forklarer det så høres det heller ut som at de har vært opptatt og har gjort litt sine egne ting og ikke har skjønt/sett at du ønsker å snakke om noe. Slik du beskriver det så høres det også ut som at de gjerne ellers kan spørre deg om ting siden du savnet at de gjorde det denne gangen.

Men du spør i alle fall om hva du bør gjøre for å få pratet med dem. Det jeg ser for meg kunne vært en idé er å si fra først til foreldrene dine om noe sånt som "Jeg har lyst til å snakke om en ting på et tidspunkt som passer for dere, når kunne det passet?". På den måten så sier du fra om at du har noe på hjertet og du ber om at det blir satt av tid til det.

Grunnen til at jeg tenkte at det var en idé er at det hadde blitt uheldig om du tok det opp og så opplevde du at de ikke hadde tid/virket opptatt igjen - det kunne nok føltes ganske vondt. Så når dere har fått satt av tid sammen kan du fortelle om opplevelsen din og hva som var vanskelig med det.

Nr 2: Det høres ut som at du blir overveldet i disse situasjonene og har behov for å "koble ut". Det høres ikke rart ut og det er ikke noe å skamme seg over. Det at det blir slåsskamp og at læreren roper kan være veldig skremmende. Sterke følelser i familien (foreldre krangler og søster blir sint) likeså.

Det er ikke så rart at du da trenger å koble deg litt ut og kanskje kjenner at du blir overveldet. Det er ofte "lett" å se i ettertid at man kunne tenkt seg å handlet annerledes - for da er situasjonen over og følelsene/overveldelsen er gjerne ikke der lenger. Da kan man tenke litt annerledes. Jeg ser for meg at du gjør så godt du kan i de situasjonene du har havnet opp i og at du beskytter deg selv mot sterke følelser, inntrykk og eventuell overveldelsesfølelse.

Jeg vet ikke om jeg er enig i at det ikke er greit å gjemme seg vekk fra dårlige situasjoner. Det høres ut som at situasjonene du beskriver handler mest om de rundt deg og det er kanskje strengt tatt ikke så mye du kunne gjort akkurat der og da. Da blir det naturlig at man ønsker seg litt vekk fra det og venter på at det skal gå over.

Håper dette gav mening for deg. Ønsker deg en god dag videre.

Med vennlig hilsen psykologen