Foreldrene mine forstår meg ikke.

Jente, 15

hei, jeg visste ikke helt hva kategori så jeg valgte familie. - Jeg føler meg ikke fornøyd med trening lenger. Det er foreldrene mine som konkurerer, de bryr seg kun om at jeg vinner. Også nå skal bestevenninna mi flytte 4 timer unna, så jeg får ikke sett henne mer en 2-3 ganger i året lengre. Vi hadde planer om å være i lag på hennes siste dag, men så hadde jeg trening. Jeg fikk beskjed om enten å trene eller være hjemme. Jeg skulle absolutt ikke få ut. - Også sier foreldrene mine til meg at de kommer til å skilles, og det virker som om det er min feil. De skjønner meg ikke. De tror de vet hvordan de skal oppdra meg basert på hvordan de selv ble oppdratt, men tenåringer for 20/30 år siden er noe helt annet enn nå. vær så snill å hjelp meg. Jeg blir også livredd når de er sure på meg, fordi de roper og kjefter hele tiden, og klager på meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Du forteller om flere situasjoner der du opplever at foreldrene dine ikke forstår hvordan du har det. Du opplever at treningen bare handler om at du skal vinne, du er lei deg for at bestevenninnen din skal flytte, du har skyldfølelse for at de skal skilles og du blir redd når de kjefter, klager og er sure. Dette høres ikke greit ut.

Mitt råd er at du tar en ordentlig prat med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme nå. Hvis det er lettere å snakke med bare den ene, så gjør du det. Velg et tidspunkt hvor det er god stemning og ingen er sure. Si at du må snakke om noe viktig, og be dem sette av litt tid.

Så kan du fortelle dem om det du skriver her. Legg vekt på å snakke om hvordan dette er for deg, ikke hva de gjør feil. Du kan også skrive dette i en melding, et brev eller vise dem det du har skrevet hit til ung.no. Det viktigste er at de forstår hvordan det er å være deg nå.

Hvis ikke det går an å snakke med foreldrene dine om dette, så synes jeg du skal be om hjelp fra noen andre. Det kan være en slektning eller en venn av familien. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen for å få hjelp.

Det kan kjennes ensomt ut å ha det på denne måten. Derfor er det så viktig at du ikke gir deg før du får det annerledes. De aller fleste foreldre ønsker å ha god kontakt med barna sine, og er opptatt av at de skal ha det bra. Derfor har jeg tro på at det er mulig å ordne opp i dette hvis dere klarer å snakke sammen og høre på hverandre.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 24.2.2022