Er 19, men mine foreldre behandler meg som et barn, hva gjør jeg?

Jente, 19

hei lurer på hvordan jeg kan få foreldrene mine (spesielt min mor) til å respektere valgene mine? Jeg føler jeg ikke kan si noe til dem uten at de skal se på meg som et barn. jeg klarer ikke å fortelle ting som f.eks. bli sammen med eksen igjen (etter å ha vært slått opp i over 1 år), hva jeg vil gjøre med fremtiden og hvor jeg vil studere, men kan ikke på grunn av at hver gang jeg forteller noe har de store meninger og jeg føler jeg må tilfredstille deres behov ovenfor mine egne. jeg føler de ser på meg som ett barn som må gjøre alt de sier isteden for en voksen som kan ta mine egne valg. har du noen tips på å få de til å respektere valgene mine, slik at jeg kan fortelle dem ting?

Svar

He! Du er 19 år og voksen, så skjønner godt at du reagerer på at foreldrene dine behandler deg som et barn.

Ofte gjør foreldre det fordi de er vant med å gjøre det. Foreldre skal tilpasse seg barnets alder og i stedet for å bestemme skal de veilede barn som er i ungdomsårene. Når du er 18, skal de ha mye større respekt for dine valg og behandle deg som en voksen.

Kan det være slik at du lar dem bestemme en del, og at du ikke gir tydelige signaler om at du vil ta dine egne valg uten deres meninger?

Dette kan du endre ved å lese denne fine artikkelen. Les den nøye før du snakker med foreldrene dine.

Det er to viktige poenger her:

Ta samtalen når stemningen er god mellom dere., ikke etter en krangel.
Beskriv situasjonen ut fra DINE følelser, ikke kritiser dem for mye for da vil de gå i forsvar i stedet for å lytte til deg.

Det kan lyde slik:" Mamma og pappa, jeg vil gjerne snakke med dere om noe. Jeg er nå 19 år, og voksen. Jeg føler ikke at jeg blir behandlet slik, og det gjør at jeg føler at mine meninger ikke er riktige eller verdt noe. Jeg ville blitt så glad hvis dere lyttet til meg og lot meg ta mine egne valg og avgjørelser. "

Kom gjerne med eksempler, noe fra den siste tiden, hvis de ikke forstår.

Du kan også si at når du ønsker deres meninger så sier du tydelig fra. Hvis du bare vil dele noe og de mener noe om det, så si på en tydelig og rolig måte, at du bare ville dele noen tanker, trenger ikke meninger. På den måten vil de i større grad respektere deg.

Det kan være at dine foreldre ikke har vært helt bevisst hvordan de har vært mot deg, og at de trenger å bli minnet på det.

Hvis de glemmer seg eller ikke tar hensyn, så si med rolig stemme .. som jeg har sagt så ønsker jeg ikke deres meninger nå, da vil jeg si i fra.

Jeg håper at du finner noen gode råd her, og legger også ved et par artikler under svaret mitt.

Kontakt oss igjen hvis du ønsker hjelp på en annen måte.

Ønsker deg masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 16.5.2025