Jeg savner kjæresten min.....

Hei, jeg sliter med håndtering av savn. Kjæresten min har begynt på folkehøgskole mens jeg venter på å starte i militæret (7 uker til). Jeg var forberedt på at distanseforhold ville bli tøft, men ikke så tøft som dette. Nesten hver dag gråter jeg fordi jeg savner henne. Før hun begynte på fhs var vi sammen så og si hver dag, også plutselig var hun borte. Det eneste høydepunktet om dagene nå er den ene telefonsamtalen vi har på kveldene, hvor vi snakker om tankene og følelsene til hverandre. Jeg har lest mange artikler om at jeg må få meg ting å gjøre, noe som kan fylle tomrommet og distrahere meg. Vennene mine har begynt på studie eller jobber. Jeg har prøvd å bake eller å se på serie og ting i den duren, men med en gang jeg er ferdig med aktiviteten går jeg rett tilbake til savnfølelsen. Jeg er lei av å gråte, jeg våkner med hodepine. Alt er tomt, ingenting jeg gjør kan distrahere meg fra det faktum at hun ikke er rundt meg. Jeg vil bare være glad, selv om hun er borte. Hva gjør jeg?