Hvordan si til foreldrene mine at jeg er bifil?

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er helt forståelig at du synes at dette er vanskelig og lurer på hva du skal gjøre.

Det å akseptere at man er slik man er født er mye avhengig av støtte man har rundt seg. Det er mange familier som ikke gir en slik støtte, uansett hvor glade de er i sine barn. Det kan være religiøse grunner eller redsel for å være annerledes. Mange tenker nok også at de skal skjerme dem de er glad i ved å ikke snakke høyt om ulike former for seksualitet, fordi de tenker at det kan gjøre at noen får ideer om å være annerledes. Noe som igjen kan gjøre dem sårbar når de møter verden der ute. Det vil si at foreldre gir en slags beskyttelse i god mening, men den oppleves bare så feil hos de som ikke er såkalt "normal".

Som du ser så er utfordringene mange og jo færre du har å dele dine tanker og følelser med jo mer sårbar er du. Hvis det er slik at dine foreldre vet at du er bifil, men ikke tillater deg til å være den du er, så vil det være fint for deg å snakke med noen om hvordan du har det. Det er viktig at hjemmet en plass der du føler deg trygg og tør å være deg selv.

Det er naturlig at du gruer deg litt til å fortelle dette til dem da du ikke helt vet hvordan de vil reagere på dette. Foreldre blir ofte veldig glade for å få lov til å ta del i livet ditt. Hvis du klarer å være åpen og ærlig med foreldrene dine vil det lønne seg i det lange løp. Husk at foreldrene dine også har vært ungdommer en gang, og de kjenner deg veldig godt. mange foreldre kan være til hjelp, hvis du lar dem få lov.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg mens dere snakker, kan være ubehagelig. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at foreldrene dine vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det er mange som planlegger masse om hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at de vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene, men så går gjerne samtalen av seg selv.

Er dette fortsatt vanskelig for deg så snakk med helsesykepleier på skolen din. Det er viktig at din stemme blir hørt og at du lærer å elske deg selv og føle deg elsket uansett hvordan legning eller kjønn du har.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.