Vi slo opp, men er fortsatt venner. Han vil være "venner med fordeler"...

Hei! Så fint at du skriver inn til oss.

Jeg tenker at det er noe som gjør at han ikke vil gå inn i et forhold med deg. Om det er en av de nevnte puslespill brikkene ovenfor eller noen andre puslespill brikker som vi ikke har tenkt på, det vet jeg ikke. Så hva det er, det vet verken du eller jeg, bare han. Og det kan være at han heller ikke vet hvorfor.

Siden han blir litt rar når du snakker om følelsene dine, så kan det være pga det. Eller så vet han ikke hvordan han kan matche det. Jeg synes uansett at du er veldig modig som snakker om følelsene dine og hvordan du har det. Kjempe bra!

Jeg vil gjerne introdusere noe for deg i dag, som er litt annerledes, men som kanskje kan hjelpe deg til å se ting fra flere vinkler. Hva om vi ser på kjærlighet som et puslespill? Den første brikken jeg vil introdusere for deg er han. Du er ikke han. Vi vet ikke om han betyr mer for deg enn du betyr for han. Det vi vet er at du er bedre til å fortelle om dine følelser for han, enn han er til å fortelle om sine følelser for deg.

Når det gjelder å være glad i noen, så tror jeg ikke dette kan “måles” helt, for det er gjerne et like rikt indre liv, som det er et ytre liv. Samtidig så er det noen ting vi bør forholde oss til, slik at vi ikke blir helt svimle eller misforstår ting.

Den andre brikken er "ord og handling": se på om ord og handlinger stemmer overrens over tid. Hva er det han sier? Og hva er det han gjør?

Den tredje brikken vil jeg kalle “kapasitet” Reflekter litt til det med kapasitet. Når jeg bruker ordet kapasitet her så mener jeg i denne sammenhengen hvorvidt man har mulighet/tid/energi/evner til å være en god kjæreste. Altså det å følge opp, være tilstede, og balansere mellom eget liv og felles liv. Dette er lettere sagt enn gjort… Fra min side ser jeg at det hender at noen liker noen, også har det ikke kapasitet til å følge det opp.

Den fjerde brikken er "følelser og balanse" som henger sammen. Er man i balanse i seg selv, og er man i kontakt med egne følelser? Kjenner man på en kontakt med den andre? Og kan man “tune seg inn” på hens følelser?

Den femte og siste brikken (av mange) som jeg introdusereri dag er “evner til å være en god kjæreste”. Dette er en treningssak for mange, og en naturlig sak for få. Noen evner å være en god kjæreste og andre må trene seg på å være en god kjæreste.

Kjærlighet er rett og slett et puslespill, og det er ikke alltid alle brikkene passer sammen.

Jeg tror at det du bør holde deg ved er det han sier og det han gjør, og det at han fortsatt ønsker å ha kontakt med deg, viser at han liker å være med deg og at han ikke ønsker å miste deg. Så må du også huske at hvis han ikke ønsker å binde seg, så er det du har nå - det du får. Dermed blir spørsmålet om det er nok?

Jeg tror det beste du kan gjøre er å fokusere på deg selv og eget liv, og kjenne etter: hvilken plass du ønsker at han skal ha i livet ditt, og hvor mye tid og energi du ønsker å bruke på han. Så tror jeg det er smart å lagre artiklene jeg legger ved under, slik at du har noen verktøy du kan lene deg på når ting blir litt fortvilende. For det er nettopp det det er: en fortvilende situasjon.

Her foreslår jeg å snakke med noen, slik at du ikke blir alene om tanker og følelser. Chatten under, en klok voksen, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom er gode alternativer her.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.