Jeg sa ja til sex pga mye press, angrer!

Jente, 16

Hei. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det eller om jeg bare tenker for mye generelt. Jeg gjorde seksuelle ting med en gutt, som jeg fortalte om til en venninne. Jeg stoppet å gjøre ting med han og egentlig se han på grunn av at det bare var kroppen min som var det han likte med meg da. Men tingen er, han måtte alltid spørre flere og flere ganger for å få meg til å si ja. Han måtte på en måte også "guilt-trippe" meg. I tillegg til at han alltid måtte få meg til å "please" han over snap når han ville det - og ja, jeg vet jeg liksom bare kunne si nei og sånt, men fy faen det var umulig for meg liksom. Jeg føler meg så sykt dum liksom. Jeg ville ikke gjøre noe av det egentlig, selv om jeg gjøre det. Til slutt så ble jeg så overvelda og det bare knakk for meg, så jeg blokkerte han og sånn. Men jeg klarer ikke å stoppe å tenke på alt det. Jeg skjønner ikke hva som feiler meg liksom. Jeg ville ingenting.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres ut som at du ble presset over tid til å gjøre seksuelle ting du egentlig ikke ønsket. Når noen spør om og om igjen, gir deg dårlig samvittighet eller får deg til å føle at du må gjøre noe for å tilfredsstille dem, kan det bli veldig vanskelig å si nei. Det betyr ikke at du egentlig ville.

Jeg skjønner godt at du tenker «men jeg sa jo ja» og derfor føler deg dum. Men samtykke skal være frivillig, og du skal kunne ombestemme deg når som helst. Det at du til slutt ga etter for presset gjør ikke følelsene dine mindre viktige.

Jeg synes også det var bra at du blokkerte ham da du kjente at det ble for mye. Det høres ut som en viktig grense du satte for deg selv. Du trenger ikke finne ut akkurat nå hva du skal kalle det som skjedde. Det holder å vite at du ikke ønsket dette, og at det ikke var din skyld at han presset deg.

Jeg anbefaler at du forteller dette til en trygg voksen, for eksempel helsesykepleier på skolen. Du kan bare si: «Jeg har opplevd noe seksuelt som jeg egentlig ikke ville, og jeg klarer ikke slutte å tenke på det.» Det er mer enn nok til å begynne å snakke om det.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 24.8.2026