Vennen min selvskader, virker ikke som at foreldrene gjør nok

Hei!

Takk for at du skriver til oss i ung. Vennen din er heldig som har en venn som deg!

Jeg forstår godt at du blir bekymret, særlig nå du føler at de voksne rundt vennen din ikke gjør nok for at hen skal få det bedre. Samtidig er det vanskelig å vite sikkert hva de gjør og foretar seg rundt dette, det kan hende de gjør tiltak og undersøker muligheter som vennen din og du ikke vet om. Likevel er det lett å skjønne at du blir bekymret. Uansett om hen får hjelp eller ikke, så er det vanskelig å se på at en man bryr seg om har det så vanskelig at hen skader seg selv.

Det beste du kan gjøre er å fortsatt være en god venn som bryr seg. Spør gjerne om hvordan hen har det, men prøv også å være så vanlig som mulig rundt vennen din. Inkluder og inviter med på ting, og fortsett å gjøre det selv om hen kanskje sier nei. Da skjønner hen at hen er ønsket og satt pris på!

Det er ikke ditt ansvar å få vennen din til å slutte å selvskade seg. Når man strever med tanker og følelser, tar det gjerne ganske lang tid før man finner tilbake til seg selv igjen og får det helt bra. Det er derfor viktig at også venner er tålmodige. Det høres ut som at foreldrene til vennen din vet om dette, men du kan gjerne si til de at du er bekymret. Når de vet at andre rundt også ser at barnet deres sliter, ser de kanskje tydeligere at det er viktig at hen får hjelp.

Du kan gjerne også snakke litt med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom om dette. Det er lett å ta på seg litt for mye ansvar når man er en god venn. Helsesykepleier har taushetsplikt, og kan være en god støtte for deg når du har en venn som strever.

Jeg håper dette var litt til hjelp. Håper også du vil lese artikkelen som ligger under.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Venen min har det vanskeleg - korleis kan eg hjelpe?